– Utrolig frustrerende, sier World Food Programs nestleder Carl Skau, om beredskapsarbeid i Gaza. Hjelpen er klar, men bare en liten del av den er tillatt.
- Etter to uker med israelsk bombing har Rafah-grenseovergangen mellom Egypt og Gaza åpnet, og gir nødhjelp, men bare for en kort stund.
- Verdens matvareprogram (WFP) beskriver situasjonen som «utrolig frustrerende», ettersom mengden bistand som godtas er mye lavere enn før krigen.
- Nestleder i WFP, svenske Carl Skau, peker på sikkerhet og økning av bistandsvolumet og tempoet som de største aktuelle utfordringene.
- Ifølge helsemyndighetene i Gaza har dødstallet fra israelske angrep på Gazastripen nådd 5.087, inkludert 2.055 barn.
- Skau roser Norges sentrale rolle og bistand i situasjonen og oppfordrer andre land til å følge Norges eksempel.
Etter to uker med israelsk bombing av Gazastripen åpnet endelig grenseovergangen Rafah mellom Egypt og Gaza lørdag. På denne måten kunne sårt tiltrengt nødhjelp komme frem, men bare for kort tid.
Bare 34 lastebiler med mat, forsyninger og medisiner klarte å komme seg gjennom. Mengden bistand som kommer inn er imidlertid mye mindre enn før den pågående krigen.
Situasjonen er «utrolig frustrerende», sier Carl Skau, en av de ansvarlige for å koordinere nødhjelp og nestleder i FNs matprogram (WFP), til VG.
– Inntil da er dette en dråpe i havet. Før krisen begynte, kjørte rundt 450 lastebiler inn i Gaza per dag, mens vi nå snakker om 15-20. Og vi befinner oss i en situasjon der 1,4 millioner mennesker har forlatt hjemmene sine, sier FN-sjefen til VG i Oslo.
Situasjonen på Gazastripen forverret seg dramatisk etter at den islamske bevegelsen Hamas, som har makten på Gazastripen, avfyrte flere tusen raketter mot Israel 7. oktober. Israel svarte med store angrep på Gazastripen, hjem til 2,2 millioner mennesker, hvorav omtrent halvparten er barn.
Dødstallet etter israelske angrep på Gazastripen ble mandag ettermiddag rapportert å ha steget til 5.087, inkludert 2.055 barn, ifølge Gazas helsemyndighet.
I tillegg til problemene med å frakte utrykningskjøretøy til de trengende i området, trekker FN-toppmøtet i Skau frem to hovedutfordringer i dagens beredskapsarbeid:
- Sikkerhet: Vi må bringe nødhjelp til folket, vi trenger hjelpere. Da må det være et minimum av sikkerhet, slik at stedene hvor maten deles ut ikke blir bombet. Denne sikkerheten kan ikke garanteres i Gaza nå.
- Volum og tempo bør skrus opp: Hvis det er 10.000 mennesker som sulter, kan du ikke bringe mat til 100. Da ville det bare skapt frustrasjon. Spesielt hvis du ikke kan love at du kommer tilbake neste dag. Derfor er det så viktig at nødhjelpen økes raskt, sier Skau til VG.
Under besøket i Oslo har underdirektøren i FNs matprogram hatt samtaler med regjeringen representert ved utviklingsminister Anne Bethe Tvinnereim (Sp).
Ministeren lyttet til hva hjelpearbeidere sier fra innsiden av Gaza, der 1,4 millioner mennesker har blitt tvunget fra hjemmene sine de siste to ukeneifølge FN estimater.
FN-representant Carl Skau sier situasjonen er «katastrofalisk».
– Møteplassene der folk samles er dimensjonert for et par hundre skoleelever. Nå bor det rundt 15 000-20 000 mennesker der. Vi har sett steder hvor 13.000 mennesker deler åtte bad, sier Skau.
Norges rolle «helt sentral»
Skau sier han og kollegene ser en trend som bekymrer dem: Verden blir enda mer polarisert, i en tid hvor vi trenger samhold. Derfor er det så viktig at land som Norge finnes, sier han.
– Jeg sier ikke dette bare fordi jeg er statsråd, men Norges rolle i dette er helt sentral, sier svensken.
Skau sier det handler om at Norge er det han kaller «en raus giver med fleksible midler som kan brukes raskt», men også en politisk stemme som snakker høyt om humanitære prinsipper.
– Norge har også vært absolutt ledende når det gjelder å presse på for ytterligere løsninger, så det bør jobbes mer med de grunnleggende årsakene, sier han.
Skau trekker frem utenriksminister Espen Barth Eides (AP) tale i Kairo som et eksempel på noe av det viktigste han mener Norge kan gjøre nå.
– Oppmuntre andre land til å bli mer lik Norge. Det er også noe jeg har snakket om med statsråden. Slik kan andre europeiske land påvirkes til å innta en linje som ligner den Norge akkurat nå legger opp til, sier FN-lederen.
Utviklingsminister Anne Bethe Tvinnereim sier tydelig at Norges linje i utenrikspolitikken er klar:
– Vi ønsker å fortsette å bruke stemmen vår. For lidelsene til sivile i Gaza er forferdelige og helt uakseptable, sier Tvinnereim til VG.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»