– Målet må være å kunne gi omsorg nærmere pasientene, men det er gledelig at vi nå har fått en avtale med godt innhold som også kan bidra til å øke kompetansen i Sverige, sier Risten Utsi.

Siden 2015 kan region Jämtland-Härjedalen henvise pasienter til Sanks, Samisk nasjonal kompantestjeneste – psyksk helsevern og pendant.

Samarbeidet utvides nå gjennom en bredere avtale som omfatter de nordsvenske regionene med høyest andel samiske pasienter: Dalarna, Jämtland, Västerbotten og Norrbotten.

– Det er ikke noe nytt for Norrbotten å samarbeide med Sanks, men frem til nå har det vært på et mer uformelt nivå hvor vi har måttet ringe dem for å høre om pasienter kan komme til Norge. Det er bra med en avtale som nå regulerer bistanden, sier Risten Utsi, som har jobbet aktivt med å fremme saken gjennom det samiske helsekunnskapsnettverket som finnes i de berørte regionene.

Sanks-avtalen omfatter behandling av psykiske lidelser og avhengighetsproblemer samt innsats for å spre kompetanse, slik som at TS-leger kan legge deler av opplæringen sin ved Sanks. Serviceenheten holder til i Karasjok i Nord-Norge og driver også flere avdelinger over hele Norge.

– Vi må bygge videre på kompetansen som finnes innenfor Sanks i Sverige også, og et mer regulert samarbeid med Sanks gir gode muligheter for å komme videre i det arbeidet.

– Vi kan i dag ikke tilby språklig og kulturell bistand tilpasset samiske pasienter og derfor trenger vi Sanks som en ressurs, selv om det er forbundet med problemer med lange avstander. Åpen omsorg og digitale løsninger kan fungere, men det er kun i Karasjok det tas imot innlagte pasienter og det er vanskelig å komme dit fra Sverige, sier Risten Utsi og legger til at Sanks heller ikke kan ta imot akuttpasienter.

Den understreket forpliktelsene som stammer fra Sveriges anerkjennelse av samene som et urfolk, og dermed forpliktelsen til å tilpasse helsevesenet med hensyn til samisk språk og kultur.

– Barnekonvensjonen anerkjenner også samiske barns rett til språk og kultur på en måte som helse- og helsetjenesten må ta hensyn til. Og i fylket har Norrbottensregionen vedtatt en samisk helsestrategi utviklet av Kunnskapsnettverket for samisk helse med samme forpliktelser, sier Risten Utsi.

Hvilken forskjell kan muligheten for omsorg tilpasset språk og kultur utgjøre?

– Fra undersøkelser og forskning vet vi at enkelte grupper innenfor det samiske samfunnet har mindre tillit til behandling og venter lenger med å søke omsorg. Hvis vi kunne møte pasienter som snakker samisk og forstår kulturen, ville det vært en stor forbedring.

– Jeg møter mange samiske pasienter som opplever trettheten av å måtte forklare sin bakgrunn og problemer så ofte for nye mennesker som er nye innen samisk språk, historie og kultur.

Risten Utsi ønsket imidlertid en jevnere henvisningsflyt til Sanks for Norrbottenregionen.

– I Norrbotten kreves det utredninger både i primærhelsetjenesten og psykiatrien. Risikoen er at terskelen for å søke behandling stiger. Vi vet at mange samer har lav tillit til helsevesenet og søker bistand mindre enn resten av befolkningen. Jeg synes det er en bedre modell med regionene som omfattes av avtalen med Sanks, som gir primærhelsetjenesten mulighet til å henvise direkte til Norge.

Fra helsestasjonen i Jokkmokk – en kommune med 4800 innbyggere og kun 10 kilometer fra nærmeste sykehus, Gällivare – koordinerer Risten Utsi mye av arbeidet i Norrbotten for å styrke omsorgen for samiske pasienter.

Hun er en av to fylkeskoordinatorer for kunnskapsnettverket som er bygget, og jobber med utdanningsinnsats og for å overtale regionen til å implementere den samiske helsestrategien som ble vedtatt i fjor.

Jokkmokk Helsesenter har en spesiell tilleggsengasjement som en ressursenhet for samisk helse i Norrbotten hvor man også har startet mottak av samiske pasienter fra resten av Norrbotten med behov for primærhjelp tilpasset deres språk og kultur.

– Det er veldig bra at vi kan tilby denne muligheten, selv om vi må innse våre begrensninger som et lite helsesenter som langt fra er i stand til å dekke hele omsorgsbehovet til den samiske befolkningen.

– Men vi prøver det ut som et pilotprosjekt finansiert gjennom Kunnskapsnettverket og Sosialdepartementet, hvor vi fikk midler til å ansette fylkeskurator og koordinator Inga Kuoljok på deltid som samisk helseledelse. Vi er også to leger, jeg og Dr ST Eleonor Blind som snakker nordsamisk.

Risten Utsi beskriver arbeidet med å implementere Norrbottenregionens strategi for samisk helse som «det går litt opp og ned» avhengig av hvordan organisasjonen ser ut innad i regionen. Norrbottensregionens arbeid med ny organisering, knyttet til store besparelser, har sammen med den pågående pandemien påvirket arbeidet.

– Utfordringen, som med alle strategier, er å nå ut til de ulike virksomhetene på en måte som ikke stopper ved vakre ord på papiret. Men vi prøver å jobbe for at strategien skal innarbeides i eksisterende planer og styringsdokumenter for ulike områder – for eksempel at arbeidet som gjøres for å forebygge selvmord også dekker det samiske perspektivet.

Les også:

Kunnskapssenteret for samisk helse får 1,5 millioner

Økt forekomst av selvmord hos samiske mannlige reindriftsutøvere

Medisinsk tidsskrift 1-3/2022

Lakartidningen.se 2022-01-04
(oppdatert 2022-01-13)