Tekster, bilder og videoer strømmer inn på skjermene våre fra alle mulige vinkler. Hvilke reflekser bør vi ha når vi står overfor all denne informasjonen?

– Det viktige her er først å finne ut hvem som er kilden til det du ser, sier Kajsa Garmann Lønrusten, journalist i Faktisk.no.

Faktisk.no er en ideell organisasjon og uavhengig redaksjon, opprettet for å gjennomføre faktasjekking av offentlig debatt og offentlig samtale i Norge.

Hvis kilden til informasjonen er kjent, for eksempel en medieside kontrollert av redaksjonen, er troverdigheten betydelig høy. Lønrusten sier man også skal kunne finne informasjonen flere steder. Det er verdt å være skeptisk til noe som bare er nevnt ett sted.

– Men dette blir komplisert umiddelbart etter en viktig hendelse, når det er vanskelig selv for redaktører å vite hva som er sant og hva som er usant. Så det er lurt å vente en stund før du begynner å spre informasjonen videre. Norske medier registrerte også en boom, som etter sykehuseksplosjonen i Gaza. I disse tilfellene bør man vente til flere steder har verifisert hendelsene, råder han.

Du vil lure folk flest

– Informasjonskaos og propaganda er ikke nye fenomener, understreker seniorforsker Niels Nagelhus Schia ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han leder NUPIs forskningssenter for nye teknologier og NUPIs forskningsgruppe for sikkerhet og forsvar.

– Det nye er at digital teknologi og sosiale medier gir disse fenomenene en mye større rekkevidde enn før, sier han.

Ifølge Schia er allmennheten målgruppen for falske nyheter som spres gjennom sosiale medier og ikke stater, departementer og internasjonale organisasjoner, som innhenter informasjon gjennom egne sikre kilder.

– Generelt kan vi si at et mål med falske nyheter ofte spiller på polariserende tendenser i et samfunn. Når det gjelder konflikten mellom Israel og Hamas, er det rimelig å anta at hensikten med å spre falske nyheter er å bidra til en ytterligere eskalering av konflikten.

Enkel bildekontroll

Et konkret element som du kan verifisere selv, bildene dine. Ved å bruke et omvendt bildesøk, via Google Lens eller TinEye, kan du spore opprinnelsen til bildet.

– Vi ser mye resirkulering her, sier Lønrusten, og tar fram bilder som tilsynelatende er tatt i Gaza.

Den sier informasjon fra Gaza i mange tilfeller har blitt illustrert med bilder fra andre konfliktområder og datalekkasjer. Omvendt bildesøk avslører ofte dette, men ikke alltid.

– Dessuten er det bilder tatt av KI. For ikke å bli lurt bør du bruke litt tid på å tenke på om bildene gir mening i sammenheng og om de ser ekte ut. KI er for eksempel ikke så flink med hendene. Dessuten er slike bilder ofte for blanke, med farger og glans som ikke passer inn i konteksten.

Ingen garantier

Selv om informasjon i utgiverkontrollerte medier generelt er sann, er det ingen garanti. I land hvor mediene ikke er uavhengige, er det stor risiko for at de sprer propaganda og løgner. Du bør også være på vakt mot publikasjoner som historisk sett har en løs betydning for fakta eller et klart politisk standpunkt som påvirker vinklingen.

Lønrusten sier det ofte er vanskelig å verifisere informasjon som kommer fra ulike parter i konflikten. Noen typiske uttrykk kan imidlertid avsløre at kilden ikke er pålitelig:

– Noe man kan se senere, angående informasjonen som brukes, kommer fra ikke-konkrete kilder. Dette kan avsløres gjennom uttrykk som «visst antatt», «må ha skjedd» og «ikke uavhengig bekreftet». Dette er et tegn på at man bør være forsiktig med å dele det videre, sier han.

Tre regler å huske

Deling på sosiale medier skjer ofte uten informasjon om kilder. De som står bak falske nyheter, har ifølge Faktisk.no ofte et ønske om å heve temperaturen med følelser som sinne og frykt. Slike ting genererer ofte spredning og reaksjoner i sosiale medier.

Faktisk.no har tre huskeregler for å finne ut om noe stemmer eller ikke:

• Hvor kommer informasjonen fra?
• Noe mangler?
• Hvilke følelser vekker informasjonen i deg?

Schia i NUPI fraråder ukritisk å spre informasjon som kan være falsk eller villedende.

– Så du er med på å spre denne typen informasjon og dette kan også potensielt gi mer troverdighet til informasjonen, i hvert fall i ditt sosiale medienettverk.

Med en plattform som Tiktok blir ting enda mer komplisert, sier Lønrusten.

– Det er mye rask informasjon her med overskyet bakgrunn, med levende bilder, så det blir bare vanskeligere å finne ut hva som er sant eller usant.

Dessuten er sosiale medier-algoritmer utviklet for å få deg til å få mer av det du allerede har sett. For å unngå disse ekko-kamrene av informasjon, anbefaler Lønrusten å søke bredere, ikke bare steder du føler deg komfortabel og er enig med. Samtidig er vanskeligheten med å navigere i dagens informasjonsflyt tydelig.

– I en konflikt bruker begge sider ofte sosiale medier til alt de kan. Problemet er at det kan være så mye informasjon at folk ikke lenger vet hva de skal tro og blir helt nummen.