– Vi er veldig bekymret. Fordi forskriften nå er formulert, gir den oss i utgangspunktet bare muligheten til å jobbe manuelt, mens kriminelle utnytter teknologispranget fullt ut, sier Anders Hall, utviklingssjef i Noa, politiets nasjonale operasjonsavdeling.

Kunstig intelligens lar deg analysere store mengder data. Samtidig har digitalisering ført til at kriminaletterforskning inneholder store og komplekse mengder informasjon. Manuell gjennomgang og strukturering av data er derfor en ineffektiv metode som tar mye tid og kan føre til feilregistrering.

Et eksempel hvor AI står sentralt vil være når politiet jobber med informasjon om seksuelle overgrep mot barn. Et eksempel på en sak: Politiet beslagla flere tusen timer med film. I et brøkdel av et sekund skimter deler av angriperens skjorteerme fortiden. Med kunstig intelligens kan den kobles til en helt annen filmsekvens som matcher Interpols database. I løpet av dager klarte politiet å identifisere offeret og gjerningsmannen.

– Uten AI ville dette arbeidet tatt flere måneder. Evnen til å samle inn, analysere og trekke de riktige konklusjonene fra informasjon er en kjernekompetanse i alle rettshåndhevelsesbyråer. Mengden informasjon som er tilgjengelig i enhver kriminell etterforskning øker stadig og samtidig gjør dette at kravene til å trekke de riktige konklusjonene øker. Riktig informasjon for sent beskytter ikke forbrytelsesofre og løser ikke forbrytelser, sier Anders Hall.

Andre eksempler på situasjoner hvor kunstig intelligens er avgjørende for å kunne oppklare forbrytelser er ifm.

• Skyting, hvor vitner er savnet eller ikke ønsker å vitne, men hvor det er mobiltelefondata som avslører steder, chatter og tider.
• Analyse av krypterte chatter. Materiale tilgang til av politiet via Encrochat, Sky og Anom resulterte i 2000 års fengsel.
• Etterretning deles med andre rettshåndhevelsesbyråer og innen Europol/Interpol.

Alle EUs rettshåndhevende myndigheter, inkludert Norge, Island, Sveits, Storbritannia, Interpol og Europol sendte nylig et brev til EU-kommisjonen, der de understreker at forordningen må inneholde klare unntak for bruk knyttet til rettshåndhevelsen.

– Vi håper at det vil ha effekt for beslutningstakere i alle medlemsland og at utformingen av den endelige forskriften blir tilpasset de spesielle behovene til rettshåndhevende myndigheter, sier Anders Hall.