Vindturbiner med lange rotorblader produserer høyere elektrisitetseffekt, og sammenlignet med vindturbiner med kortere rotorblader, kreves det derfor færre vindturbiner for å produsere samme mengde elektrisitet. Lange rotorblader byr også på utfordringer, men da danske Eurowind Energy bygde sin første svenske vindpark gjorde de det stort og prosjektet er den første landbaserte vindparken som bruker vindturbiner med rotorblader på opptil 85 meter.

Selskapet satser også på eksport av sitt storskala energisenterkonsept, som nå lanseres i Danmark.

Tekst: Alarik Haglund

De nye vindturbinene som bygges blir større og større og lengden på rotorbladene i forhold til høyden på vindturbintårnet øker også for hvert år som går. Siden 2000 har den gjennomsnittlige lengden på rotorbladene for vindmøller på land derfor mer enn doblet seg og har i 2021 nådd rundt 60 meter.

Denne utviklingen skyldes at en vindturbin med lengre rotorblad produserer mer strøm enn en vindturbin med kortere rotorblader, på grunn av at rotorbladene dekker et større område og dermed fanger opp mer tilgjengelig vind. Faktisk gir dobbelt så lange rotorblader fire ganger mer strøm.

Samtidig er de lange rotorbladene vanskelige å transportere og installere, da de ikke kan bøyes eller bøyes. Fordi de lengre rotorbladene ikke gjør like mange omdreininger i minuttet som de kortere rotorbladene, er hastigheten på rotorbladspissene stort sett den samme uavhengig av lengden på rotorbladene, men i noen tilfeller maksimal hastighet på spissene kan fortsatt være litt høyere for vindturbiner med lange rotorblader. Dette kan føre til økt slitasje på rotorbladene på grunn av erosjon.

Knöstad vindpark, som åpnet i oktober 2022, består av åtte vindturbiner med en tårnhøyde på 115 meter og rekordstore 85 meter lange rotorblader, noe som gir en total rotordiameter på 170 meter.

Først i verden

Knöstad vindkraftverk ligger i Valneklinten, som er det høyeste punktet i Säffle kommune, og er bygget av det danske selskapet Eurowind Energy, som åpnet kontor i Sverige i 2016.

– Knöstad er den første vindparken som Eurowind bygger og setter i drift i Sverige. Det er en milepæl for oss i det svenske laget og gir et glimt av vår fremtidige utvikling, sier han prosjektleder Klas Lomberg, som også er leder for Sverige av Eurowind Energy.

De åtte vindturbinene som inngår i Knöstad vindpark er produsert av Siemens Gamesa og er av typen SG170, med en effekt på 6,2 megawatt. Totalt er vindparkens årlige strømproduksjon beregnet til rundt 130 gigawattimer, noe som tilsvarer husholdningenes årlige strømforbruk for rundt 26.000 villaer.

– Vindturbinene tilhører den nyeste plattformen fra Siemens Gamesa. Det er to ulike modeller, kalt SG155, med en rotordiameter på 155 meter, og SG170, med en rotordiameter på 170 meter, beskriver Klas Lomberg.

Han viser også til at rotorbladene av 85-meters SG170-modellen er de lengste kommersielt tilgjengelige rotorbladene for landbaserte vindturbiner i dag og at Knöstad vindpark er den første vindparken i verden med vindturbiner av denne typen.

– Siemens Gamesa har hatt et par pilotprosjekter og bygget noen enkelte vindturbiner av typen SG170, men Knöstad er den første vindparken som tar i bruk disse vindturbinene, forklarer Klas Lomberg.

Den mest passende

Da Knöstad vindkraftverk ble åpnet 25. oktober 2022, forteller Klas Lomberg at i tillegg til å invitere publikum, fikk blant annet grunneierne og alle involverte i prosjektet besøk av prins Carl Philip, fordi han er hertug av Värmland. , guvernør i Värmland Georg Andrén og formann i bystyret i Säffle kommune Dag Rogne.

– Idriftsettelsesfasen er nå i full gang, med tester av alle vindturbiner, og den offisielle overleveringen mellom Siemens Gamesa og Eurowind Energy vil finne sted i desember 2022, sier Klas Lomberg.

Han viser til at de i Eurowind Energy har et godt samarbeid med både Siemens Gamesa og Vestas, men at de når det gjaldt Knöstad vindpark konkluderte med at det var Siemens Gamesas vindturbiner av typen SG170 som var best egnet for vindstrømforholdene.

– Fordelen med lengre rotorblad er at man får et større feieareal, som er den viktigste faktoren når det gjelder å få maksimalt mulig strømproduksjon fra vindturbiner, forklarer Klas Lomberg.

Beleilig plass

Rotorbladene til vindturbinene til Knöstad vindpark, som ble levert til havnen i Uddevalla i februar 2022, ble fraktet siste del ved hjelp av et spesialdesignet kjøretøy og for å unngå mest mulig mer trafikk, transport krevde hovedsakelig plass om natten. Til tross for lengden på rotorbladene, mener Klas Lomberg imidlertid transportene fungerte veldig bra.

– Vindparken ligger meget praktisk til i direkte tilknytning til E18. Hvis det derimot gjennomføres prosjekter på vanskelig tilgjengelige steder, vekk fra hovedveier, blir det klart at jo lengre rotorbladene er, kommenterer Klas Lomberg.

Han påpeker også at lengden på rotorbladene gjorde at det var behov for større kranflater i forbindelse med vindturbinene under byggingen.

30 meter over bakken

Siden tuppene til vindturbinenes rotorblader er på det laveste punktet bare 30 meter over bakken, sier Klas Lomberg også at for å bruke dem i dette prosjektet, måtte de lure på om rotorbladene kunne gå så lavt i et skogsmiljø …

– Vi kom frem til at det ikke var noen problemer, verken tekniske eller produksjonsmessige, sier Klas Lomberg og legger til at også når det gjelder påvirkning på vindturbinene og deres levetid, kan de si at det fungerer bra.

Han tror heller ikke at slitasjen vil øke på grunn av rotorbladspissens hastighet fordi rotorbladhastigheten er så mye lavere enn vindturbiner med kortere rotorblader at det ikke blir noen forskjell i spisshastigheten. Tvert imot påpeker han at den tekniske levetiden til vindturbiner øker jevnt og trutt, selv om rotorbladene blir lengre.

– Hver gang leverandørene introduserer nye plattformer har de forbedret levetiden til vindturbinene og nå har de en teknisk levetid på 30 til 35 år, mens den tekniske levetiden hvis du går 10 år tilbake kun kan være rundt 25 år, avslutter Klas Lomberg.

Eksportenergisenter

I Danmark har Eurowind Energy allerede bygget flere hybridparker med vindenergi og solceller. Nå planlegger de å oppgradere dem i løpet av de neste årene for å lage fem store landbaserte energisentre med en samlet produksjonskapasitet på 2,5 gigawatt elektrisitet. I tillegg til å produsere grønn strøm ved hjelp av vindenergi og solceller, skal alle Eurowind Energy energisentraler også bruke batterier og såkalt Power-to-X-teknologi i form av hydrogenproduksjon via elektrolyse. De jobber også med å inkludere både hydrogenraffinering og biogassproduksjon i sine energisentraler.

– Det er et stort behov for mer lokalprodusert biogass i kombinasjon med grønn strømproduksjon. Utgangspunktet vårt er alltid grønn strøm. Mer biogass vil imidlertid bidra til å fase ut bruken av russisk gass og naturgass fra Nordsjøen, sier Eurowind Energy-sjef Jens Rasmussen.

På sikt forventer Eurowind Energy å kunne eksportere konseptet energisentraler til Sverige og andre land hvor de er aktive.

– Vårt konsept med store energisentraler kan eksporteres. Vi er aktive i 14 andre europeiske markeder og for de fleste av disse markedene vil vi kunne overføre energisentralideen med svært begrensede endringer, sier Jens Rasmussen.