Sårene vil aldri gro. Men i år skal det for første gang siden arrangeres sommerleir på norske Utøya massakren i 2011.

– Det er bra at ungdom kommer tilbake dit, sier Lisbeth Kristine Røyneland, som mistet datteren på Utøya.

Sundvolden Hotell ligger vakkert til i nærheten av Tyrijorden, kun noen få mil fra hovedstaden Oslo. Lørdag 23. juli 2011 skulle ha vært åsted for en idyllisk sommermorgen.

I stedet ble hotellet fylt av sjokkerte og livredde unge overlevende fra Utøya-massakren, redningsmenn som prøvde å gi dem støtte, og fortvilte pårørende som lette etter svar på om barna deres hadde klart det. Det avsperrede hotellkomplekset var omgitt av dusinvis av politi og en enorm medietilstedeværelse.

Mindre enn et døgn tidligere, på ettermiddagen 22. juli, hadde Anders Behring Breivik ankommet Utøya hvor Ungdomsforbundet i SV arrangerte sommerleir. Han hadde allerede detonert en bombe i regjeringskvartalet i Oslo sentrum og drept åtte mennesker.

I mer enn en time fortsatte massakren på den lille øya før Behring Breivik ble arrestert.

Politi og nødpersonell ble møtt med et forferdelig syn. Overalt lå de døde eller sårede. Totalt mistet 69 mennesker livet på Utøya.

Skap fantastiske minner

Ideen om at unge skulle samles på øya igjen for en sommerleir virket til å begynne med langsøkt.

Men nå er det på tide å ta tilbake Utøya. Fra 7. til 9. august arrangerer AUF en sommerleir der, den første siden massakren i 2011.

At leiren holdes nå har fått kritikk. Det er de som mener at det har gått for kort tid siden massakren. Mani Hussaini, president i AUF, forstår disse synspunktene, men mener at det er riktig å organisere leiren.

– Det er fire år siden sist vi var der. Vi innser at Utøya aldri blir det samme igjen, sier han.

– Det er viktig å demonstrere at det er mulig å skape nye vakre minner på Utøya.

Mani Hussaini, som ikke var på øya på tidspunktet for terrorangrepet, sier Utøya vil bli et sted hvor det som skjedde for fire år siden vil spille en sentral rolle. Samtidig er det viktig å fremheve den strålende historien til øya. Som er et sted hvor AUF-aktivister møttes over mange somre, hvor vennskap ble født og hvor politiske forpliktelser ble styrket.

– Det er viktig for oss at den mørke historien ikke overskygger den lyse historien om Utøya.

Viktig sted

Tore Sinding Bekkedal, 27 år gammel i dag, overlevde Behring Breiviks skyting ved å gjemme seg på et bad. Ifølge ham kan det være vanskelig for folk å forstå betydningen av Utøya for AUF. Anders Behring Breivik valgte stedet med tanke på hva det representerer og dets betydning for det norske demokratiet, sier han.

Selv skal han delta på sommerleiren, selv om hans politiske interesse har avtatt de siste årene.

– Jeg liker ikke norsk politikk lenger. Det kunne jeg ikke, gitt den feigheten som det politiske Norge har vist i å ta opp holdningene bak Breivik og hvor godt forankret de er i store deler av det norske politiske etablissementet.

Dødsfallet, som skjedde 22. juli, hadde en enorm innvirkning på livet hans.

– For oss som var der er det et personlig traume som vi vil bære med oss ​​resten av livet. Jeg mistet noen år av livet mitt.

Sterke historier

For Ragnhild Kaski, 25 år, vokste imidlertid det politiske engasjementet etter 22. juli. I dag er hun generalsekretær i AUF.

Da drapene på Utøya startet, var hun hjemme. Hun klatret ut av et vindu, men skadet ankelen i fallet. Ragnhild Kaski overlevde takket være en venninne som hentet henne og bar henne til et sted hun kunne gjemme seg. Vennen ble senere drept på øya.

– Det er så mange sterke historier fra den dagen. Alle har sin egen individuelle opplevelse og historie.

Han sier det betyr mye for AUF å ha leir der igjen.

– Steg for steg tok vi tilbake øya vår. Den første sommerleiren er nå avholdt.

«En forferdelig dag»

Lisbeth Kristine Røyneland mistet datteren Synne på Utøya. Hun er leder av den nasjonale støttegruppen etter 22. juli. Når jubileet nærmer seg, har han blandede følelser.

– 22. juli er alltid en forferdelig dag for meg. Men det er også dagen vi bør minnes de som ble drept under terrorangrepet.

Årene etter datterens død var traumatiske.

– Første gang etterpå var jeg i sjokktilstand, jeg visste ikke helt hva som skjedde. Først etter to år begynte jeg å forstå at hun aldri ville komme tilbake.

Han er glad for at det igjen arrangeres sommerleir på Utøya.

– Jeg synes det er bra at ungdom kommer tilbake dit. Jeg stoler fullt og helt på at de har respekt for det som skjedde der. Det hadde vært helt feil å la Utøya stå og forfalle.

– Men samtidig som datteren min ble drept der, vil jeg kjenne det i magen de dagene leiren skal være aktiv.