Det ser ut til at de fleste, bortsett fra Riksbanken, har innsett at inflasjonen blir et maraton, ikke en sprint.

En historisk milepæl ble markert forrige fredag ​​da sektortariffavtalen ble signert av fagforeninger og arbeidsgivere. Om to år vil lønningene stige 7,4 prosent, mest i år.

I 2023 må også minstelønnen som er tillatt i bransjens tariffavtale øke med 1 350 SEK. En større lavlønnsinvestering vil ikke skje før i 2024, som også er en del av merkevaren.

På denne bakgrunn er dette historisk høye tall som raskt førte til historiske avtaler også innen handel – de høyeste lønnsøkningene som noen gang er signert, inkludert økt beskyttelse mot høvling.

Hva det hele til syvende og sist gjør i praksis for medlemmenes lommebok, kommer imidlertid ned til inflasjon. Hvis tallene faller raskt, Riksbanken slutter å heve renten, og melk igjen er mindre verdt enn gull, kan handelen faktisk se reallønnsøkninger.

Ellers har inflasjonen spist bort år med lønnsøkninger for LO-kollektivet.

Lønnsandelen må øke

Å tenke på den nye biennalen er umulig uten også å tenke på den neste. Dette er øyeblikket hvor vi kan trekke en konklusjon om at lønnsandelen av svenske overskudd faktisk kan øke i forhold til andelen gründere og arbeidsgivere. Trenger å.

De siste tiårene har økende økonomiske gap satt rekorder i Sverige. Den rikeste prosenten trekkes fra. Ifølge den ligger Sverige nå sist blant de nordiske landene når det gjelder økonomisk likestilling den globale hjelpeorganisasjonen Oxfam.

Det avhenger blant annet av skatter.

Høyreorientert propaganda hevder at Sverige har de høyeste skattene i verden, men høy skatteinnkreving (ifølge data fra det svenske næringslivet ligger Sverige på sjetteplass globalt, 8 prosent over OECD-gjennomsnittetpåvirker kun lønn.

Er du kapitaleier i Sverige er skatten lavere enn i mange andre land.

I Sverige, globalt, er det veldig billig å være rik.

Tidligere visesjef i Riksbanken Thomas Franzén krysser i DN Debatt forleden under en annen bitende detalj: i finanssektoren tjener folk 170 prosent av hva andre arbeidere i privat sektor tjener, økningen siden 1980-tallet har vært dramatisk på toppen og kan ikke forklares med l økt produktivitet eller kompetanse.

Overfortjeneste skader Sverige

Franzén kaller det et veritabelt overskudd av overskudd. Penger som ikke reinvesteres i selskaper, men forsvinner i lønn og utbytte på toppen.

Ifølge Franzén bør bedrifter senke avkastningskravene sine, og staten kan ta initiativet ved å senke avkastningskravet på den statseide banken SBAB (noe også SV foreslår). tenketanken Tiden).

«Lønnskravene til fagforeningene er skreddersydd til bedriftenes høyavkastningsmål. På sikt må imidlertid lønnsandelen stige i forhold til profitt. Lavere lønnskrav vil også dempe inflasjonen og den økonomiske nedgangen.»

Markedslogikk for ulikhet

Klarere enn det kan det knapt bli.

Slik sett er det også bekymringsfullt at fagforeningene og fagforeningene har unnlatt å gjennomføre lavlønnstiltak i hele avtaleperioden.

De lavest betalte arbeiderne på arbeidsmarkedet har blitt liggende for lenge. Forhandlingene har ikke kommet til en konklusjon her.

Den tydeliggjør også hvor mye ansvar fagforeninger har for svensk økonomi i tider med inflasjon. Det er på tide at arbeidsgiveren gjør det samme, selv i de kommende forhandlingene, når Sverige sannsynligvis vil møte en inflasjonsbølge.

Sverige har bygget maskiner av ren ulikhet i finanspolitikk, finanspolitikk og markedslogikk, som driver økonomiske gap år etter år. Sverige trenger en ny finanspolitikk og overskuddet må fjernes.

Her er det kun næringslivsledere og politikere som kan bidra til den felles sosiale stabelen. Fagforeningene har gjort sitt.