Lisbeth Tveit er seniorkonsulent i Arbeidstilsynet, den norske ekvivalenten til Arbeidsmiljøetaten:
– Profesjonell dykking har vært et veldig risikabelt yrke og regnes som et av de farligste yrkene i Norge. Det har vært mange alvorlige ulykker.
De nye reglene i Norge trådte i kraft i 2019 og 2020 etter at det ble funnet sikkerhetsmangler i forhold til dødsfall på dykkerarbeidsplasser. Tidligere var minstekravet for dykkerarbeid i Norge at det var tre personer i arbeidsgruppen. Nå skal det være minst fire, da personalet viste seg utilstrekkelig i akutte situasjoner.
– Vi fant ut under tilsyn at med en tidligere stab på tre personer var det folk som sluttet i jobben, beredskapsdykkere var ikke klare, linjeledere var opptatt med andre oppgaver. I en nødssituasjon blir det svært vanskelig å redde en strandet dykker. Man har ikke nok bemanning, sier Lisbeth Tveit.
I tillegg til personalet det er nå også krav om at en reservedykker skal sitte klar nær vannet, fullt påkledd, for å kunne gripe inn umiddelbart i en nødsituasjon. Det finnes ikke noe slikt krav i Sverige, hvor arbeidsgivere kan avgjøre hva som trengs gjennom risikovurderinger. Og dykkerselskaper mener at den svenske bokstaven på antall trente dykkere i et dykkerlag er uklar.
Lisbeth Tveit forteller at et lignende system allerede fantes i Norge, men at det viste seg utilstrekkelig.
– Under de utførte kontrollene oppdaget vi at risikoanalysene som er utført ikke er gode nok. Vi tror mange gjør en god jobb med å planlegge for og forebygge ulykker, men fordi det er et så risikabelt yrke og med så mange ulykker som har skjedd, må det stilles helt klare krav i denne bransjen, sier han.
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»
