«Sannhet og kunnskap er under press. På grunn av polarisering og falske nyheter. Rollen til utgiverkontrollerte medier er viktigere enn noen gang.»

Ordene er ikke våre, selv om de kunne vært det. Sitatet er fra statsminister Jonas Gahr Støre. Og beskrivelsen er nøyaktig. Over hele verden ser vi i økende grad konsekvensene av at troverdig og balansert informasjon fra utgiverkontrollerte medier mangler. Forskjellen mellom feilinformasjon og pålitelige fakta blir stadig vanskeligere å skjønne. Polariseringen øker og tilliten til demokratiske institusjoner svekkes. Fra utsiden kan påvirkningsoperasjoner fra fremmede makter angripe nettopp den tilliten. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gjør trusselen mer reell. Og den teknologiske utviklingen har gjort ondsinnede aktører bedre rustet.

Fritak siden 1935

Et mangfold av frie medier kontrollert av utgivere, med høy bruk og høy tillit, er en avgjørende motvekt til dette. I Norge er vi bedre rustet enn mange andre land, mye takket være en lang tradisjon for aktiv, klok og fremsynt mediepolitikk. Det klareste uttrykket for dette er momsfritak.

Momsfritak har positive effekter for brukere, media, mediemangfold og demokrati. Norske politikere har alltid etterlyst prinsippet om ikke å skattlegge ytringsfriheten. Allerede ved innføringen av omsetningsavgiften i 1935 ble avisene fritatt for den. Prinsippet ble opprettholdt i 1970 med innføring av merverdiavgift. Å verne om nyhetsmedienes spesielle demokratiske funksjon – det som den gang var dagspressen – var en sentral del av begrunnelsen.

Medierevolusjonen vi har opplevd siden den gang innebærer konstant bruk av nye formater og plattformer. At media utnytter disse mulighetene styrker deres demokratiske funksjon.

Feil vei i forhold til 2023-budsjettet

I 2016 brakte et samlet Storting prinsippet inn i den digitale tidsalder og sørget for at unntaket gjaldt nyheter i både papir- og elektronisk format. Resultatet er at norske medier rangerer først i verden når det gjelder digitale abonnenter.

Mens europeiske politikere ser til Norge og følger det, har norske politikere plutselig snudd kursen. Plutselig foreslo regjeringen i statsbudsjettet for 2023 å avskaffe deler av momsfritaket for media. Regjeringens begrunnelse var å unngå uheldige justeringer knyttet til at fjernsynsdistributører benytter seg av unntaket, som media hadde advart mot tidligere. I stedet for å løse problemet målrettet, ble konsekvensen også at publikum og media mister momsfritaket dersom nyhetene sendes med for mye direktelyder og bilder. For TV 2 har avgjørelsen allerede fått viktige konsekvenser. Endringen er en av hovedårsakene til at selskapet varslet store kutt.

Heldigvis måtte regjeringen i budsjettavtalen med SV følge opp denne saken. Resolusjonen fikk bred støtte.

Fredag ​​6. oktober fikk vi svaret: Regjeringen løser ikke momsproblemet som ble opprettet i fjor. TV 2-innhold fortsetter å være fritatt for moms, mens avisene også i fremtiden må passe seg for å sende nyheter på for mange måter enn tekst og stillbilder.

Dette kan i verste fall bidra til å forstyrre medienes gode endringstakt.

Global konkurranse

Det er ingen garanti for at norske medier vil kunne bevare sin samfunnsrolle og evne til å finansiere journalistikk. Rollen er under sterkt og økende press i møte med raskt økende konkurranse fra globale teknologigiganter. Vaner og forventninger endres raskere og raskere, levende lyd og bilder har gått fra å være det yngre mennesker forventer, til noe de i økende grad foretrekker.

Kampen om tid, spesielt for unge mediebrukere, har aldri vært tøffere. Vi må utnytte tilgjengelig teknologi til fulle for å nå mennesker, men på våre egne lokasjoner og med våre egne verdier.

Et fremtidsrettet momsfritak

Medieøkonomien er skjør og det går tøffere enn det har vært på mange år. Å investere tid og penger for å imøtekomme nye medievaner og bruke ny teknologi er risikabelt og utfordrende, selv uten risiko for ikke å dra nytte av momsfritak.

Reglene skal være fremsynte og uten begrensninger knyttet til metodene for å formidle journalistikk. Det handler om å tilby journalistikk styrt av redaktører, av garantert kvalitet og korrekt i en form som nye generasjoner bruker og forstår.

Det er fullt mulig å sikre et fremtidsrettet momsfritak samtidig som man ivaretar regjeringens begrunnelse for innstramninger. Mediebransjen har foreslått flere konkrete løsninger for å sikre dette.

Det unike mangfoldet i norske medier kommer ikke av seg selv. Han er sårbar og kan lett tas ned. Vi er derfor fortsatt avhengige av klok og fremsynt mediepolitikk. Hvis våre folkevalgte på Stortinget er enige med statsministeren i at rollen til utgiverstyrte medier er viktigere enn noen gang, så er det nå på tide å demonstrere det.

Signert:

Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag

Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening

Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening