Helsinki, onsdag.

Når jeg nå dekker nordiske saker om sommeren, er det med en helt annen tilværelse enn da jeg var korrespondent fra Norge for 20 år siden. Den gang var grenseoverskridende reaksjoner mot journalister ikke organisert på samme måte. Det var mer uskyldig og det morsomste da var at stort sett nordmenn tok kontakt. Jeg ble et slags svarsenter for ulike spørsmål da de slo opp Sverige i den norske telefonkatalogen og fant vårt tilsvarende kontor i Oslo.

Det kan være en telefon fra en norsk familie som prøvde krydderet sambal oelek i Sverige på ferie og da de kom tilbake over grensen ble de så begeistret for smaken at de ville spørre meg hva krydderet heter på norsk. De var sikre på at jeg likte det og søkte det opp.

Det heter vel sambal oelek i Norge også, svarte jeg.

En mann ringte og spurte: hva gjør du? Kjell Lonna i disse dager? Folk rundt meg så forbauset på meg når jeg hadde slike rare korte samtaler på mobiltelefonen når som helst på dagen.

I dag er livet mye mer rotet med roboter og kunstig intelligens.

Nylig dukket det opp en slags kopi av meg som reporter i Norge. Da jeg søkte på nett på norsk etter aktualiteter, fant jeg mine nettartikler om Norge – dårlig oversatt til norsk – og med falsk signatur under. Den falske mannlige reporteren blir presentert som en venn av dyr overalt, en generell alkoholevangelist og en zombiefanatiker. Selv navnet mitt er litt forvirrende.

Det er mange andre artikler av svenske journalister. Under tekst fra en kollega blir den falske reporteren introdusert som en kaffeguru, ambisiøs analytiker og fremtidig tenåringsidol. Artiklene er publisert nå, men er flere år gamle. Det ser ut til at de er lagt ut på nettsiden til et kvinnehjem i en norsk kommune.

Denne gangen er det jeg som tar de rare samtalene i Norge. Jeg kontakter kvinnehjemmet sør for Oslo og lurer på om nettsiden deres publiserer falske nyhetsartikler skrevet av meg selv og andre svenske journalister. Jeg kan faktisk høre fra stillheten hvordan kjevene deres faller over den merkelige samtalen.

Nettsiden viser seg å være et domene som ikke lenger er i bruk, men som på en eller annen måte er blitt kapret. Jeg forsker videre. Det ser ut til å være et indisk selskap med amerikansk webhotell bak seg som sannsynligvis publiserer artikler automatisk, for kommersielle formål. Å samle inn annonsepenger for noe som ser ut som en nyhetsside. Lignende ordninger finnes på en rekke språk med falske forfattere. En ved navn Narcissus – som beskrives som en sertifisert introvert, sjarmerende bråkmaker og internettnerd.

Spørsmålet er om jeg nå får en merkelig falsk finsk kopi når jeg melder fra Finland i sommer. Så du leser artikler av journalister beskrevet som zombie-freaks eller geeks av noe slag, ja da kan det være en falsk journalist med stjålne nyheter fra i går.

Beatrice Janzon til P1 morgen i Helsinki