Svenske strømforbrukere kan ha tapt milliarder av dollar. Penger som i stedet har økt overskuddet til strømselskapene.
Vis en revisjon det samme gjorde Dagens Nyheter.
Dette fikk lokal elektriker og politiker Magnus Jeppesen til å reagere.
– Ifølge DN var det et antall milliarder som regjeringen sløste bort. Han sa også at vanlige borgere kunne saksøke regjeringen for det. Da gjør jeg det, tenkte jeg.
Tre måneder forsinket
EU har bestemt at strømselskapenes overfortjeneste skal tilbakebetales til kundene fra 1. desember. Men den svenske regjeringen handlet sent, kunne Dagens Nyheter avsløre.
I Sverige innføres pristaket vedtatt av EU først 1. mars, altså tre måneder senere.
Og det er store summer, selv om det er vanskelig å si nøyaktig hvor mye penger svenske strømforbrukere taper.
I følge DNs opplysninger dreier dette seg om 3-10 milliarder SEK, mens regjeringen mener det er mer som 600 millioner SEK.
Jeg ble frustrert
Da Magnus Jeppesen leste DN-artikkelen ble han frustrert og ville gjøre noe med det.
Så han fikk hjelp fra sin fagforening, Union of Electricians, og rapporterte regjeringen til EU-kommisjonen.
– Energi- og industridepartementet har slitt med å overholde EU-forordningen, så jeg synes EU bør sjekke om dette er gjort riktig, sier Magnus Jeppesen.
En EU-forordning skal tas i bruk umiddelbart, i motsetning til direktiver som land har en viss tid på seg til å implementere.
Regjeringen: det tar tid å innføre nye skatter
Regjeringen mener på sin side at det er skattelovgivning og derfor tar det tid å gjøre endringer.
– Men jeg tror at så langt har regjeringen klart å unngå mye. Så jeg tror vi må lage en diskusjon om det og ta det opp til diskusjon, sier Magnus Jeppesen.
Tror du det vil gjøre en forskjell eller er det bare en måte å få ut frustrasjonen din på?
– Jeg håper det kan gjøre en forskjell. Men samtidig innså jeg at det er vanskelig å få til dette med tilbakevirkende kraft da regelverket ikke er respektert. Så til en viss grad handler det også om frustrasjonen min.
Kritisk for sen strømprisstøtte
Han er også frustrert over regjeringens håndtering av strømpristilskuddet, som ble lovet før jul, men først nå har begynt å bli betalt.
Magnus Jeppesen jobber som elektriker i Halmstad og strømpriser er noe som ofte diskuteres på jobben.
Selv har han fjernvarme, så han er ikke så imponert over strømprisene, selv om de gjør seg gjeldende i lommeboka.
– Men jeg har kolleger på jobb med elvarme som har fått strømregninger på 15.000-16.000, så jeg er kanskje en av dem som kan være med å sette i gang diskusjonen.
Inntektsramme for strømprodusenter
I EUs felles strømmarked er det den dyreste energitypen som bestemmer prisen på all strøm.
Etter den russiske invasjonen av Ukraina skjøt prisen på gass og olje i været, og dermed påvirket strømprisen.
Det betyr at for eksempel kjernekraftselskaper og vindenergiselskaper har kunnet tjene store penger fordi produksjonskostnadene deres ikke har økt i like stor grad.
I begynnelsen av oktober ble EU enige om en inntektsramme for disse strømprodusentene.
Taket er satt til 180 EUR per megawattime, som tilsvarer cirka 2 SEK per kilowattime. Av de høyere inntektene skal minst 90 % gå tilbake til staten, som må returnere dem til strømforbrukerne.
Forskriften gjelder fra 1. desember 2022 til 30. juni 2023.
Men i Sverige trer ikke pristaket i kraft før 1. mars 2023.
Så strømselskaper må betale 90 % skatt på alle inntekter over SEK 1,96 per kilowattime.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»