En DNA-test gjøres ved å la en person ta innsiden av munnen eller spytte inn i et reagensrør og sende det til selskaper som MyHeritage eller Ancestry. Resultatene som kommer etter noen uker viser blant annet en liste over mulige slektninger, men du får også et kart som visstnok viser personens etniske opphav.
Peter Sjölund, som har skrevet flere bøker om DNA-slektsforskning, er kritisk til kartene som presenteres.
«Mange ganger er det ikke sant i det hele tatt»
– Bedrifter annonserer dette kategorisk, men mange ganger stemmer det ikke i det hele tatt. En person kan få 26 % av de britiske øyer og tro at minst en besteforeldre er fra Storbritannia, men når de får testet foreldrene, kan det vise seg at ingen av dem har noen tilknytning til de britiske øyer. Så 26% kan også bety null%.
Genetikkprofessor Mark E Thomas ved University College London er enig. Mener det etniske kartet i testresultatene søker å fremheve et utdatert og utdatert syn på etnisitet, aner og rase
– Faktisk er vi veldig heterogene, sier han, vi trenger bare 1000 år tilbake for at vi europeere skal finne en felles stamfar.
Basert på referansegrupper
Etniske kart er basert på bedrifters målgrupper og deres slektstrær. Det kartet faktisk viser er hvor mye DNA en person deler med disse referansegruppene. Hvis for eksempel 24 % av en persons DNA finnes i en referansegruppe i Norge. Så det kan sies at du er 24% norsk.
I følge Peter Sjölund ble de etniske kartene lagt til for å imøtekomme en amerikansk målgruppe.
– I USA, hvor folk har lite kunnskap om røttene sine og kommer fra mange forskjellige steder, vil folk ha en «quick fix», det vil si et kart.
Ikke om vitenskap
Daphna Bossik, Sverige-direktør ved MyHeritage, et av selskapene som kjører DNA-tester med etniske kart, sier at du ikke bør sammenligne testene med en eksakt vitenskap.
– Vi er nøye med å påpeke på våre nettsider at dette er et anslag på etnisitet.
Peter Sjölund mener DNA-tester er nyttige når folk leter etter slektninger eller ønsker å få svar på en familieoppgave, men han er lite interessert i det etniske kartet.
– Det er sammenblandingen av mennesker som er tydelig når man ser på DNA. Det er når man prøver å vise noe annet at det går galt, påpeker han.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
