«Et jordskjelv i Finlands sikkerhetspolitikk». Slik beskriver førsteamanuensis Tomas Ries ved Försvarshögskolan i Sverige at NATO-medlemskap nå plutselig står øverst på landets nyhetsagenda ved at saken ikke en gang har vært diskutert på 30 år.

– Hvis det stemmer at Sanna Marin og hennes partivenner nå støtter medlemskap, er det klart stortingsflertall. Dette, kombinert med opinionssvingningen og president Niinistös plutselige møte med Biden, indikerer at noe veldig, veldig alvorlig har skjedd i Finland. Å organisere et møte med presidenten i USA tar vanligvis seks måneder til ett år, sier Tomas Ries.

Finland har alltid visst at Putin er farlig, men det har blitt så uberegnelig at det føler at den gamle politikken ikke fungerer lenger, nemlig den sammenhengende «dobbeltsporede»-politikken om å ikke være sårbar på den ene siden og ikke provosere Russland på den andre. . Nå gjør de en drastisk kursendring veldig raskt, som tyder på at det kan være mer enn Putins angrep hjemsøker, men hva det er gjenstår å se.

President Sauli Niinistö avla fredag ​​et overraskende raskt besøk i Det hvite hus, hvorfra Joe Biden også koblet statsminister Magdalena Andersson med en telefonforbindelse. I et påfølgende intervju med forsyningsselskapet PBS Niinistö sier de nordiske landenes langsiktige samarbeid med USA vil bli styrket i fremtiden.

– La oss snakke om én type prosess, ett problem om gangen så lenge uten å definere det, og så se hva vi har på bordet som vi kan gjøre sammen. NATO er en annen sak, det er opp til Finland, men jeg forstår at NATO holder døren åpen etter prinsippet om hvem som kan oppfylle kriteriene. I Finland har vi en veldig livlig og viktig diskusjon på gang om NATO og medlemskap, sier Sauli Niinistö ved PBS.

– Vi var helt sikre, men gitt det vi nå har sett i Europa, må vi vurdere saken. Jeg tror ikke Russland angriper Finland militært, men den russiske forespørselen om å ikke bli medlem av NATO eller at NATO slutter å ta opp flere land kan føre til en situasjon der Russland anser seg ha makt til å ha meninger om hva som skjer i umiddelbar nærhet og ikke er det. en hyggelig tanke.

Finland og Sverige Hvert forhold til NATO er formelt forskjellig ved at Finland har et såkalt militæralliansealternativ, det vil si en parlamentarisk beslutning om å holde døren åpen for medlemskap. Forskjellen er avgjørende, ifølge utenriksminister Ann Linde, mens hennes finske kollega Pekka Haavisto sier at det faktisk bare er et ord som ikke en gang er formalisert i noe dokument.

– I Moskva bryr folk seg nok lite om det svenske parlamentet ville stemme for et alternativ da NATO allerede har fortalt oss og mange andre land at døren er åpen. Hva som kan forårsake en reaksjon fra Russland er bare et formelt spørsmål, tror Kjell Engelbrekt, professor i statsvitenskap ved Försvarshögskolan i Sverige.

Sauli Niinistös møte med Joe Biden kan få betydelige konsekvenser også for Sverige, sier han.

– Bestemt. Sverige og Finland har de siste årene utviklet en sikkerhetspolitisk og militært samarbeid, hovedsakelig fordi vi ønsker å handle sammen. Finland ble overrasket over Sveriges inntreden i EU, men i denne sammenheng innser både Stockholm og Helsingfors at det er svært viktig å handle sammen eller i nøye samråd, sier Kjell Engelbrekt.

I denne sammenheng vil det bety at nabolandene sender inn en felles søknad om NATO-medlemskap. En grunn vil være å sikre at Russland ikke er i stand til å rette noe sinne mot en part, eller å spre risikospredningen mellom Sverige og Finland.

Tomas Ries er enig i halvparten av den analysen:

– Min tolkning er at Sverige kan velge, at de vitale sikkerhetsinteressene til landet ikke skades av Finlands medlemskap i NATO, men i realiteten betyr det bare at skjoldet mot Russland styrkes og Sverige kan fortsette å samarbeide med Finland. Finland kan derimot ikke stå utenfor dersom Sverige bestemmer seg for å bli med.

Under den kalde krigen vant det den såkalte nordiske balansen med NATO-landene Danmark, Norge og Island, Sverige og Finland ikke på linje med VSBs vennskaps- og bistandspakt med Sovjetunionen. Etter oppløsningen av Warszawapakten i 1991 ble Sverige og Finland gradvis mer en enhet av sikkerhets- og forsvarspolitikk.

– Finlands posisjon overfor Kreml har blitt mye mer selvstendig og har beveget seg vestover, blant annet etter Sverige i EU for større handlingsrom. Et nytt skritt i denne retningen er tatt helt nylig med den amerikanske F-35 jagerflyordren som også kan brukes til offensive formål, sier Kjell Engelbrekt.

Å bli medlem av NATO er under normale omstendigheter en lang prosess med både elementer av innenrikspolitikk og internasjonale forhandlinger. Nå lever vi imidlertid plutselig i en annen sikkerhetspolitikk i Europa, sier Tomas Ries, der NATO kan ta beslutninger veldig raskt.

– Det skjedde veldig fort mye på veldig kort tid.