Spermdonasjon har nok eksistert lenge, kanskje tusenvis av år, hvis du tenker på det som en donasjon når en kvinne i et barnløst par har samleie med en annen mann enn ektemannen for å prøve å bli gravid. Av åpenbare grunner var eggdonasjon imidlertid ikke mulig før IVF-teknologi ble utviklet. På den annen side er en type surrogati allerede beskrevet i Bibelen, hvor tjeneren Hagar føder en sønn til mannen sin Abraham fordi kona Sara ikke kunne få barn. Folk har altså gjennom århundrer forsøkt å finne hjelp mot infertilitet, som på ulike måter har involvert kjønnsceller til andre (kjønnsceller) eller livmor.

Ulike land har ulike regler for kjønnscelledonasjon. I Australia var eggdonasjon mulig allerede i 1984 [1]mens det i Sverige var tillatt først i 2003 og i Norge til 2020, nesten 40 år etter fødselen av det første barnet ved hjelp av eggdonasjon.

Fram til 1985 var sæddonasjon i Sverige anonym, det vil si at det ikke var rett for et barn født etter sæddonasjon til å finne ut donorens identitet. Dette endret seg imidlertid med en lovendring i 1985, da vi mottok en ikke-anonym sæddonasjon, som betyr at det modne barnet har mulighet til å oppsøke sin genetiske opprinnelse.

Lovendringen vakte stor internasjonal oppmerksomhet. Mange land har i ettertid innført ikke-anonym donasjon, blant annet med tanke på FNs barnekonvensjon, som sier at alle har rett til å vite sitt genetiske opphav. På den tiden var det kun tillatt å donere sæd ved inseminering i Sverige, noe som utgjorde et problem for par der årsaken til infertilitet også var hos kvinnen.

Først med den store lovendringen i 2003 ble det tillatt å donere sæd ved IVF. Samtidig ble eggdonasjon også tillatt. I 2003-loven ble det også fastsatt at paret skal gjennom en særskilt psykososial utredning før donasjonsbehandlingen, for å kunne ta stilling til foreldreevnen. Når det gjelder behandling med egne kjønnsceller er det ikke noe slikt krav.

En ytterligere endring av loven i 2005 tillot kvinnelige par av samme kjønn å gjennomgå sæddonasjonsbehandling, hvor begge kvinnene ble foreldre til barnet som ble født. I 2016 skjedde nok en lovendring, som gjorde at en enslig kvinne kunne få behandling med sæddonasjon. Kravet om at et barn alltid skal ha to foreldre er derfor frafalt. Loven her sier enda tydeligere at en psykososial utredning skal gå foran behandling og «det rettes særlig oppmerksomhet mot ens helse og ens sosiale nettverk».

En ny omfattende revisjon av lovverket ble gjennomført i 2019, da både dobbeldonasjon og embryodonasjon var tillatt i Sverige og det var også mulig for private klinikker å tilby både sæddonasjon, inkludert med IVF, og eggdonasjon. Dobbel donasjon betyr at leger velger ut både egg og sæd fra passende donorer og deretter lager embryoer til et par og/eller en enslig kvinne. Embryodonasjon betyr at et ferdiglaget embryo doneres. Ved både dobbeldonasjon og embryodonasjon fjerner lovgivere kravet om at en av foreldrene må ha en genetisk kobling til barnet. Når det gjelder embryodonasjon, er det alle mulige problemer, som sannsynligvis gjør at det kun vil bli brukt i noen få tilfeller.

Alle operasjoner med kjønnscelledonasjon er konstant gjenstand for lov- og reguleringsendringer, innen februar 2022 [2, 3]. Etter dette tidspunktet må eggene, i likhet med sædcellene tidligere, også i karantene i 180 dager for gjentatte nye infeksjonstester dersom en såkalt NAT-test (nukleinsyretest) knyttet til HIV 1 og 2 samt hepatitt B og C på giveren i forbindelse med egguttaket.

Donorundersøkelsen er omfattende, både medisinsk og psykososialt, og alle potensielle givere bør, i tillegg til å oppsøke lege, også snakke med en person med ekspertise innen atferdsvitenskap (for eksempel en psykolog eller konsulent) og deretter bli godkjent for kjønnscelledonasjon i konsultasjon mellom denne personen og legen. Årsakene til donasjonen blir bedt om og en nøyaktig sykehistorie samles inn. En donor skal være frisk og det skal ikke være arvelige sykdommer i giverens familie. På enkelte klinikker gjennomføres en viss genetisk screening, hvor det blant annet utføres kromosomanalyse. Det er enighet blant svenske offentlige klinikker om at en donor bør være henholdsvis over 23 og under 35 (kvinner) og 46 (menn).

Infeksjonsscreening gjøres for klamydia, gonoré, HIV 1 og 2, hepatitt B og C og syfilis ved bruk av viral serologi og kulturer. I Sverige velger legen donor og sammenligner øyenfarge, hårfarge, høyde og etnisitet, men ikke andre egenskaper. Giveropplysninger skal oppbevares i 70 år i spesialmagasin. En donor kan føde barn i opptil seks familier.

Indikasjonene for behandling med donorsæd gjelder for par der mannen mangler sæd, likekjønnede kvinnepar og enslige kvinner. Noen ganger kan det også være en genetisk indikasjon på at du ikke ønsker å overføre risikoen for sykdommen til din fremtidige baby. I Sverige er enslige kvinner nå den største gruppen som trenger behandling med donorsæd. For eggdonasjon er indikasjonen prematur, spontan eller iatrogen ovariesvikt (for eksempel på grunn av behandling med kirurgi, strålebehandling eller kjemoterapi). En annen vanlig årsak er den såkalte oocyttfaktoren påvist under prøverørsbefruktning: et samlenavn der årsaken til infertilitet antas å ligge hos kvinnen og hvor befruktning og/eller utvikling av embryoet i forhold til befruktning in vitro. de forekommer ikke eller er mangelfulle til tross for spermfunksjonalitet.

Selv for kvinner kan det i noen tilfeller være en genetisk årsak. Internasjonalt er den største gruppen, kvinner over 40 år, ikke behandlet på offentlige klinikker i Sverige, og private klinikker har en aldersgrense på rundt 45 år. Bakgrunnen for disse aldersgrensene er å få til en avtale med IVF med egne kjønnsceller, hvor aldersgrensen for kvinner er nøyaktig 40 år i offentlige klinikker.

Ved stimulering av en eggdonor brukes nå en kort såkalt antagonistprotokoll. Fordelene for giveren er mange: få bivirkninger, maksimalt to ukers behandling, svært lav risiko for hyperstimuleringssyndrom (OHSS) selv om det søkes etter 15-20 eggløsninger per syklus. Antagonistprotokoller betyr at eggløsningsinduksjon kan administreres med en GnRH (gonadotropinfrigjørende hormon) agonist i stedet for hCG (humant koriongonadotropin), som er hormonet som utløser syndromet. HCG-hormonet er derimot nødvendig når synkronisering med livmoren gjøres, for eksempel ved behandling med egne egg og tilbake til ny syklus. Donorstimulering settes i gang i forbindelse med menstruasjon (syklus dag 2-3) og det gis ganske store doser FSH (follikkelstimulerende hormon) (ofte 175-200 IE) i 9-12 dager.

Donorovervåking gjennomføres med 1-2 ultralydundersøkelser. Under de nye 2022-reglene vil de fleste egg sannsynligvis bli frosset og deretter donert og befruktet etter 180 dagers karantene. Implantatet settes så inn i mottakerens livmor, enten i en naturlig syklus eller etter hormonstimulering med østrogen og progesteron, avhengig av om mottakeren har sine vanlige sykluser eller ikke. Undersøkelsen av mottakeren utføres med undersøkelse av livmorhulen og noen ganger kreves behandling med østrogen i noen måneder for å få vekst av myometriet. For mange eggmottakere er det nødvendig med ytterligere medisinske undersøkelser, for eksempel kvinner med Turners syndrom, og noen ganger til og med prekonceptionsrådgivning av fødselsleger.

Gitt den økte risikoen ved graviditet med eggdonasjon sammenlignet med bruk av egne egg, spesielt den økte risikoen for svangerskapsforgiftning, bør en embryooverføring, dvs. tilbakeføring av ett embryo om gangen, alltid brukes, da risikoen ved flere graviditeter er svært stor. høy med eggdonasjon [4, 5].

Behandling med donert sæd kan gjøres med både inseminasjon og IVF. Dersom det skal foretas inseminasjon, bør passasjen av egglederne kontrolleres før behandling. Ved alle behandlinger med donerte kjønnsceller skal mottakerparet eller kvinnen også gjennom en grundig medisinsk og psykososial utredning med legeundersøkelse og intervju med en atferdsekspert person og deretter godkjennes for behandling. Avslagsvedtak kan påklages til Socialtilsynet.

Antall behandlinger har økt og resultatene av kjønnscelledonasjon har også blitt bedre over tid. I en gjennomgang av alle eggdonasjoner i Sverige 2003-2012 (10 år), ble totalt 388 babyer født singleton-svangerskap. De siste årene har det blitt født rundt 100 babyer hvert år etter behandling med donoregg. Inseminasjon og IVF-behandling med sæddonasjon er den virksomheten som har vokst mest, mye på grunn av tilførsel av nye pasientgrupper samt private klinikker som tilbyr behandling. De siste årene har det blitt født rundt 700 babyer hvert år etter sæddonasjon, halvparten etter IVF og halvparten etter inseminering.

Medisinsk journal. 2022;119:22059

Medisinsk tidsskrift 50-52/2022

Lakartidningen.se 2022-12-15