Politikk

Abelia lanserer 22 initiativ som skal fremskynde omstillingen i landet – og industriminister Jan Christian Vestre mener mange av forslagene er gode.

Da Abelia lanserte sitt årlige omstillingsbarometer under Arendalsuka, viste resultatene at omstillingen hadde stoppet opp. Næringsminister Jan Christian Vestre svarte med å be organisasjonen lage det han kalte «en vekstplan for Norge».

Abelia har gjennom høsten samlet de beste digitale lederne, gründere, forskere, pedagogiske ledere og profiler fra blant annet Sintef, Microsoft, Google, Inventas og StartupLab.

Det ble en plan med 22 tiltak for fem departementer. Denne uken ble «vekstplanen» overlevert statsråden under et møte hos teknologiselskapet Saga Robotics.

– Olje- og gassinntektene er gode før eller siden. Vi må finne nye gründerfundamenter å stå på, understreket Øystein Søreide, administrerende direktør i Abelia, før vi gikk videre til fakta.

– Det er et visst alvor over det, men likevel en optimistisk tone. Hvis vi vil, kan vi klare det, svarte statsråd Vestre i møtet.

målinger

Ministeren hadde mottatt prosjektet på julaften og erklærte at han allerede hadde lest det to ganger før den formelle leveransen til Saga Robotics.

Mange av tiltakene i vekstplanen er relevante for norske teknologibedrifter:

• Styrke rammene for finansiering av virksomheter i tidlig fase. Ressurser bør organiseres slik at bedrifter tildeles midler som gir tilstrekkelig «backstop» til å fokusere på forretningsutvikling på et kritisk stadium i bedriftens liv.
• Styrke insentiver for kommersialisering av forskning. Finansieringen bør organiseres slik at institusjonene drar nytte av at deres ansatte forskere samarbeider med bedrifter og skaper nye virksomheter.
• Utvid rammeverket for skattelettelser for private investorer som går inn i oppstarts- og vekstbedrifter. Terskelverdiene i forordningen er i dag svært begrensede.
• Evaluer opsjonsskatteregimet, for å sikre at det oppnår de ønskede resultatene og for å identifisere mulige forbedringspunkter.

Videre inneholder vekstplanen tiltak som kan stimulere offentlig sektor til å kjøpe mer fra oppstartsbedrifter og vekstbedrifter. Det krever også økt teknologisk kompetanse hos myndigheter som fremmer norsk eksport, også ved utenlandske stasjoner til Norge. Her foreslås det at UD-aspiranter får opplæring i «digitalisering».

Lærdom

Næringsministeren har besøkt norske gårder i et turbulent tempo siden tiltredelsen i 2021, med mål om å få innsikt i hvor skoen trykker og nikke til mange av de ønskede tiltakene.

– Hva vet du nå som du ikke visste før du la ut på denne reisen?

– Jeg visste faktisk ikke at Norge hadde så høy andel nye virksomheter med så høyt vekstpotensial. Videre fikk vi noen konkrete leksjoner, spesielt om hvordan treapparatet fungerer. Dette er komplisert å oppdage: dette er grunnen til at vi lanserte «enveis inn»-systemet. Vi ser fortsatt at det er noen hull. Vi har derfor satt ned et gründerpanel som sammen med Innovasjon Norge har utviklet konkrete forslag som vi jobber med å følge opp.

– Politikerne liker tydeligvis ikke å være usikre, men hva vil du være mest usikker på i fremtiden?

– Hvis vi har nok folk. Alle roper etter arbeidskraft. Dette gjelder både vekstbedrifter og startups, samt store industribedrifter. Om vi ​​blir nok i Norge til å realisere ambisjonene våre. Det er en global konkurranse for hoder og hender.

Enig i mye

Han sier han er enig i mange av tiltakene i «vekstplanen» – og trekker frem etterutdanning og større mobilitet i arbeidslivet, mer satsing på eksport fra norske teknologibedrifter og endringer i offentlige anskaffelser.

– Offentlige anskaffelser er ganske konservative. Her må vi våge, ta mer risiko og være mer innovative. Vi må gi kjøpere tillit og gi selskaper som leverer disruptive teknologier den tilliten de kan levere.

Den slipper også ut en testballong og hevder å følge samme modell som brukes for bærekraft, der miljøet har en vekt på minst 30 %.

– Det kan tenkes at vi bør gjøre noe lignende når det gjelder nye teknologier.