Bør staten samle inn opplysninger om husholdningenes gjeld og formue? Det er en sak som syv av åtte partier i Riksdagens finanskomité har ansett som viktig å utrede. Nå er henvendelsen En ny statistikk over husholdningenes formue og gjeld (SOU 2022:51) klar og klar for utsettelse.

Forslaget pålegger blant annet finansforetak å gi informasjon om sine kunder til Statistiska centralbyrån (SCB). Anonymt skal FI og Riksbanken derfor kunne bruke dataene til analyse og beslutninger innenfor sine respektive mandater. Data om eiendeler og gjeld er ikke uvanlig i et internasjonalt perspektiv. Våre naboland Danmark og Norge har registre tilsvarende det foreslåtte. Det internasjonale pengefondet og andre internasjonale organisasjoner har også understreket at svenske beslutningstakere trenger denne typen informasjon.

Våre to myndigheter er overbevist om at disse dataene vil gi betydelige fordeler når det gjelder å definere økonomisk politikk. Ved å gi grunnlag for beslutningene våre myndigheter tar – for å beskytte finansiell stabilitet og prisstabilitet – er dette samfunnsviktig informasjon.

Dette er ikke minst i dagens situasjon, når høy inflasjon med raskt stigende priser på varer og tjenester rammer husholdningene hardt. Inflasjonen gjør også at rentene har steget til nivåer vi ikke har sett på flere år. Familier som lenge har nytt godt av lave renter, møter nå økende rentekostnader ettersom det meste i hverdagen deres blir dyrere. Men det er vanskelig å vurdere hvordan dette påvirker husholdningenes forbruk, sparing og betalingsevne og i forlengelsen økonomien som helhet, uten bedre informasjon om hvordan eiendeler og gjeld er fordelt.

Det tar tid å gjennomføre forslaget og informasjonen kan derfor ikke hjelpe oss her og nå. Men informasjon er nødvendig for å komme videre. Fremfor alt vil vi fremheve tre grunner til at disse dataene er nødvendige:

• Bedre kunnskap og analyser. Det er velkjent at svenske husholdninger har stor gjeld. Vi vet også at stigende inflasjon og renter påvirker husholdningenes økonomi, men det vil være nyttig å vite hvordan dette påvirker ulike typer husholdninger og hvilke som er mest sårbare. Vi kan ikke se det i dag. En viktig indikator på ubalanser er andelen husholdninger med lite eller ingen finansielle eiendeler. Og omvendt har høyt gjeldsatte husholdninger med stor sparebuffer mindre risiko. Forslaget vil derfor gi oss en bedre mulighet til å forstå hvorvidt gjeld utgjør en makroøkonomisk risiko. Det vil også gi viktig informasjon når det gjelder å iverksette tiltak mot overbelåning. For høy gjeld kan i verste fall påvirke stabiliteten i samfunnsøkonomien, og det er noe som bekymrer både FI og Riksbanken.
• Mer balanserte beslutninger. Med en bedre forståelse av hvordan ulike typer husholdninger påvirkes, vil det være lettere for Riksbanken å fastslå hvordan pengepolitikken påvirker økonomien og dermed inflasjonen. Bedre data kan derfor gjøre pengepolitikken mer treffsikker, både når inflasjonen faller og når den stiger. FI vedtar for eksempel avskrivningskrav og drøfter hvordan disse påvirker husholdningene. Med bedre data kan avskrivningskrav og andre makroprudensielle tiltak gjøres mer nøyaktige og risikoen for uønskede bivirkninger begrenses. Finanspolitikken vil også bli hjulpet av denne informasjonen.
• Bedre oppfølging og evaluering av våre tiltak. Med tilgang til informasjon om den enkelte husholdnings eiendeler og gjeld kan vi bedre analysere om formålet med de ulike tiltakene oppnås. Dette gjelder både FIs makrotilsynstiltak og Riksbankens pengepolitikk. Det gagner vår oppfølging og også de som er ansvarlige for å vurdere våre beslutninger.

Samfunnsnytten av informasjon er derfor stor. Samtidig er det viktig at andre hensyn ivaretas, ikke minst vern om personlig integritet. Henvendelsen gjorde dette også.

Det ble hevdet i debatten at personopplysninger skal være offentlige og at hvem som helst kan få informasjon om privatøkonomiske forhold. Dette er helt feil. Undersøkelsen tilsier tvert imot at opplysningene bør klassifiseres etter loven. Videre har SSB lang erfaring med håndtering av sensitive personopplysninger. Våre to byråer vil kun ha tilgang til data for vår respektive policyanalyse når den er anonymisert. Dette betyr at verken FI eller Riksbanken vil kunne henføre data til en bestemt person. Vi er derfor sikre på at etterforskningen har håndtert personvernspørsmålet godt.

Økonomisk politikk ville vært en fordel om Sverige også fikk mer kunnskap om husholdningenes eiendeler og gjeld. Det trengs som grunnlag for beslutninger for å ivareta finansiell stabilitet og for pengepolitikken. Vi mener undersøkelsen gjorde en balansert vurdering av personvernspørsmål kontra det store behovet for nye data for bedre analyser og politikkutforming. Forslaget om å samle inn data om husholdningenes eiendeler og gjeld bør gjennomføres så snart som mulig.

Susanna Gufman, Erik Thedéen,
Midlertidig administrerende direktør i FI Riksbankchef