Statsminister Ulf Kristersson (M) har investert all sin politiske kapital i samarbeid med Sverigedemokraterna. Det sikret ham flertall i Riksdagen og utnevnte ham til statsminister.

Skal han fullføre dette prosjektet, må han ha et godt løpende forhold til SD. Dette er nok hovedforklaringen på hans relativt milde reaksjoner på Jessica Stegruds ekstraordinære uttalelse i sosiale medier om Fredrik Reinfeldt.

Kristersson mildere enn Strömmer

I stedet var det justisminister Gunnar Strömmer som tok tydeligst avstand fra Stegruds uttalelser. Og uttalelsene hans er overraskende på flere måter. Det gjør han umiddelbart etter en blodig terroraksjon der to svensker mistet livet og angriper Ulf Kristerssons representant som statsminister, akkurat i det øyeblikket hvor denne kritikken også rammer Kristersson. Han satt i Reinfeldt-regjeringen og er delvis ansvarlig for beslutningene som ble tatt og den politikken som ble ført den gang.

Til tross for dette var ikke statsministerens reaksjoner spesielt opphisset. Han nøyde seg med å erklære på pressekonferansen at de er utilstrekkelige og understreket at hvert parti har ansvar for sine egne representanter.

Vil du være «den voksne i rommet»

Han ville ikke gå lenger. En forklaring kan være at oppfatningen fra Stegrud, det vil si kritikken av Reinfeldts innvandringspolitikk, også deles av mange i dagens utgave av Moderaterna. En annen er at Kristersson også prøver å opptre som «den voksne i rommet», som han lenge har sagt det. Men risikoen er at den viser seg å være unnvikende og svak.

Det er selvsagt ikke i Ulf Kristerssons interesse å delta i en utvidet konflikt med det største støttepartiet i regjeringen. Det ville true selve statens eksistens. Men for å opprettholde autoriteten til statsministerens kontor er det noen ganger nødvendig med klarhet og tyngde.

Det er ikke første gang Ulf Kristersson uttaler seg i en relativt moderat tone om oppsiktsvekkende uttalelser fra enkelte SD-representanter. Da lederen av justiskommisjonen, Richard Jomshof, ba om fortsatt brenning av Koranen, gikk han imot statsministerens egen oppfordring om tilregnelighet. Og da statsministeren og speakeren deltok i Pride i sommer, ble de anklaget av SD-medlem Björn Söder for å legitimere pedofili. Selv om Tidö-avtalen egentlig inneholder skrifter om at partene skal «tale respektfullt om hverandres representanter».

Individuelle SD-uttalelser kan gjøre skade

Uttalelsene til enkeltstående SD-representanter risikerer å skade moderatene også i neste valgkamp. Høyrebevegelsen har helt sikkert fått flere velgere ut av storbyene og samarbeidet med SD har sikret regjeringsmakt denne lovgiveren.

Men partiets moderate ledelse er bekymret for langsiktig utvikling. Ved flere påfølgende valg har moderate mistet kvinnelige velgere og velgere i storbyene. Dette er velgere som burde helle mer mot liberalisme enn konservatisme og som har blitt skremt av høyredreiningen eller av samarbeid med SD, eller av begge deler.

Oppmerksomheten rundt uttalelsene til enkeltstående SD-representanter og statsministerens motvilje mot tydelig å avgrense grensene mot dem vil ikke gjøre det lettere å vinne tilbake disse velgerne.