Det er to laminerte lapper allerede inne i inngangen, i nærheten av venteromsstolene nærmest inngangsdøren.

På svensk, somali og arabisk kan den besøkende lese at tolk er tilgjengelig på venterommet alle hverdager fra kl. 08.00 til 16.00.

I drøye seks år jobbet Mukhtar Abdi på heltid her på Vårdcentralen Näsby i Kristianstad.

Han har et diplom i yrket sitt og har den uvanlige ferdigheten til å tolke på begge språkene som er mer vanlig blant beboerne i dette boligområdet.

En perfekt match, vil helsepersonellet vi skal møte senere vitne om.

Tolk på venterommet

– En dag er ikke den andre. Det kommer helt an på hvilke pasienter som kommer hit, sier Mukhtar Abdi og forklarer at han bruker mesteparten av arbeidstiden sin akkurat her på venterommet, på å ta imot, lytte til hva folk ser etter og vise dem den rette veien.

– Men noen ganger er jeg på hjemmebesøk og det blir noen tolkninger under for eksempel hukommelsesundersøkelser.

Tolkerett stilt spørsmål ved

Det var i juli 2019, under politikermøtet i Almedalen på Gotland, at moderatene først tok opp forslaget om å begrense retten til finansiert tolk i folks kontakt med myndighetene.

– Skal du bli i Sverige, må du kunne svensk, sa partileder Ulf Kristersson (M) til Dagens Nyheter den gang.

I Tidöavtalen, avtalen mellom regjeringspartiene og Sverigedemokraterna som ligger til grunn for regjeringsdannelsen, heter det at retten til gratis tolketjeneste for personer med oppholdstillatelse og svensk statsborgerskap skal utredes. Dette fremgår også av regjeringens statsbudsjett for 2023.

Det kan være i strid med loven

Men forslaget om at personer som ikke lenger er asylsøkere selv skal betale for tolk har blitt kritisert av mange faggrupper, inkludert advokater, leger og politifolk.

Ny helseminister Acko Ankarberg Johansson (KD) er også kritisk til forslaget da det vil gå i strid med flere lover om pasientsikkerhet og likebehandling.

Retur til Vårdcentralen Näsby i Kristianstad. Mukhtar Abdi har bare tid til å snakke veldig kort, så må han følge en pasient til en legetime. Det er mange som kommer hit uten å ringe først, og da kan det hende at jeg må ut av venterommet og følge dem til neste sluse.

– At det ofte dukker opp folk på venterommet vårt, er fordi det er enda vanskeligere å gjøre seg forstått over telefon. Da vil de heller komme hit uanmeldt, med alt fra vondt i hjertet til vondt i magen eller en skrikende baby, forklarer hjelpepleier Johanna Winell og sier at Mukhtar da kan måtte gå med dem til legerommet.

Tolken letter flyten til pasienten

Johanna Winell jobber i laboratoriet og med eget mottak, men har også ansvar for timeplanlegging og bestilling av venteromstolk gjennom firmaet som regionen i dag har avtale med.

Det var i løpet av 2015, i forbindelse med blant annet den store flyktningstrømmen fra det krigsherjede Syria, at ansatte i Vårdcentralen Näsby så at behovet for tolk ble stadig mer påtrengende.

Aktivitetsflyten ble ofte forstyrret fordi resepsjonen eller mottakssykepleieren ikke helt forsto hva folk søkte om.

Det tok tid, ressurser og sist men ikke minst skapte utrygghet. Noen har hatt ideen om å alltid ha en tolk, og helst den samme personen, på plass på venterommet.

På denne måten kunne flyten flyte bedre. For mange pasienter kan et besøk på Vårdcentralen Näsby være deres første møte med helsevesenet i Sverige, hvor det blant annet gjennomføres helseundersøkelser av asylsøkere.

Viktig for pasientsikkerheten

– Måten vi behandler pasientene våre på kan påvirke folks mening om omsorgen i Sverige, hvis man tør å gå til myndighetene i fremtiden, sier hjelpepleier Marie Jeppsson, som også fungerer som arbeidsplassombud og for Kommunal sikkerhet ved helsestasjonen.

Han legger til at det også handler om sikkerhet og sikkerhet for personell.

– Uten tolk er det lett å misforstå og gjøre feil, som kan føre til alvorlige skader.

Både hun og Johanna Winell fulgte debatten om avtalen til de nye regjeringspartiene om å utrede tolkespørsmålet.

De to pleieassistentene er opptatt av å påpeke at de ikke ønsker å uttale seg politisk, men bare kan reflektere over hva det vil bety i deres yrkesutøvelse.

– Det ville vært veldig vanskelig for oss å jobbe. Pasienter som bor i disse delene har ofte økonomiske vanskeligheter, de har ingen mulighet til å betale for tolk av egen lomme, observerer Johanna Winell.

Det verste alternativet for den kjente tolken

De ser ikke på å ha en pårørende tolket som et alternativ.

Dette handler dels om rettssikkerhet og konfidensialitet, det å kunne administrere og kontrollere bistand og annen kontakt med myndighetene selv er viktig.

Men det handler også om ren pasientsikkerhet, understreker Johanna Winell. Helsevesenet har mange spesielle ord og begreper, og tolken trenger spesialopplæring.

– Vi tilbyr alltid tolk når vi føler behov og kan bestille en på praktisk talt alle språk, i alle fall via telefonforbindelse. Pårørende, og spesielt ikke barn, skal ikke ha rollen som tolk. Du skal ikke lytte og oversette alt foreldrene dine går igjennom, sier Johanna Winell.

Luksuriøst spa

For noen år siden ble Vårdcentralen Näsby, som har rundt 60 ansatte over en bred kategori av faggrupper og rundt 10 500 registrerte pasienter, tildelt Skåneregionens likestillingspris.

Helsestasjonen var blant de første i Skåne som innførte en fast venteromstolk.

I motiveringen for prisen ble det pekt på helsestasjonens aktive arbeid med å ta hensyn til den aktuelle pasientgruppen og tilpasse dens spesifikke behov, som ifølge prisnominasjonen, «det har resultert i trygg og imøtekommende omsorg for mennesker med ulik bakgrunn«.

Driftsansvarlig da og nå er sykepleier Linda Björklund. I dag løper han mellom flere møter, men akkurat som Muhktar Abdi klarer han å se inn i møterommet vårt en stund.

– Jeg tror ikke Johanna, Marie eller noen andre av mine ansatte ville fortsette å jobbe her hvis vi ikke hadde mulighet for tolk. Det handler om ansattes sikkerhet. Ellers kan det ikke gjøres nøyaktige og sikre vurderinger, bemerker Linda Björklund.