Den nevropsykiatriske diagnosen autisme blir mer vanlig i samfunnet. Autisme er som kjent preget av betydelige vansker i sosial kommunikasjon og sosiale interaksjoner, samt restriktive og repeterende atferdsmønstre som begynner i tidlig barndom. [1].

Høsten 2022 ga Socialstyrelsen ut nye nasjonale retningslinjer for autisme og ADHD omsorg og støtte [2]. For førskolebarn med autisme vektlegges viktigheten av mangefasetterte tidlige atferdsintervensjoner (EIBI, Early Intensive Behavioral Interventions). Et stort antall forskningsstudier viser at førskolebarn kan gjøre store fremskritt med slike intervensjoner. Det finnes flere EIBI-modeller, men alle har teoretiske røtter i utviklingspsykologi og anvendt atferdsanalyse (TBA) [3].

TBAs formål er å forbedre livskvaliteten og skape meningsfull endring for individer, grupper og samfunn. EIBI-modellene krever tid og ressurser (ca. 20 timer/uke i to år) og tar utgangspunkt i at barnet i henhold til barnets interesser og forutsetninger på en strukturert måte kan hjelpes og motiveres til å lære de nødvendige ferdighetene. for et selvstendig liv med god livskvalitet. At innsats gis i ung alder, når hjernen er mer plastisk, er av stor betydning. Det er med andre ord et «vindu» for å kunne støtte barn med autisme som gradvis vil lukke seg [4, 5].

Når det gjelder lisens, kreves et høyt nivå av kunnskap og ferdigheter angående TBA, veilederferdigheter og EIBI. Forskning viser tydelig at kunnskapsnivået og holdningene til veiledere og utførere påvirker kvaliteten på intervensjonen [7, 8]. Den gode kvaliteten på intervensjonene står sentralt, ellers er risikoen for at de ikke fungerer for det enkelte barn, og i verste fall kan skade.

For å opprettholde god kvalitet ved EIBI kreves omfattende etterutdanning og kvalitetssikring. I USA så man behovet for TBA-basert kvalitetssikringsinnsats helt fra starten, og der har det siden 1998 vært mulig å oppnå sertifisering som TBA-veileder etter videreutdanning/spesialisering på avansert nivå. I 34 stater førte dette til en autoritetskontrollert legitimasjon som «atferdsanalytiker». Utdanning på avansert nivå er også tilgjengelig på Island, Norge, Finland, Storbritannia, Canada og mange andre land [8]. I Sverige var det Stockholms universitetsutdanning 2010-2022, men nå mangler denne dybden. Det finnes heller ingen nasjonale retningslinjer for hvilken kompetanse som kreves av veiledere og utførere av TBA-basert EIB-innsats. Dette er plagsomt.

I Sverige leveres mangefasetterte intervensjoner i hovedsak i barnehage og hjemme, og ledes deretter av habiliterings- og helseveiledere (logopeder, psykologer og spesialpedagoger). Det trengs gode læringsmiljøer for å møte førskolebarnas behov – og følge Socialstyrelsens retningslinjer – [6]tilstrekkelig størrelse på barnegrupper og kompetent personale.

Både anbefalingene fra Helse- og sosialavdelingen, og forskningstilstanden viser tydelig at kunnskaps- og kompetansetilbudet på området er en utfordring å møte på systemnivå. Politikere og relevante myndigheter må nå ta grep, for eksempel ved å opprette et kompetansesenter der TBA-akademikere, forskere, interesseorganisasjoner og faglige veiledere samt TBA-implementere innen førskolen involveres i arbeidet med å lage nasjonale retningslinjer.

Sosialtilsynet skriver at allsidige tidlige innsatser krever både tid og ressurser, men at de kan gi langsiktige besparelser til samfunnet. Vi ønsker å understreke viktigheten av å gi alle barn med autisme best mulige forutsetninger fra førskolealder og utover. For at dette skal skje, må samfunnet investere i utdanning og kvalitetssikring basert på felles nasjonale retningslinjer.

Lakartidningen.se 2023-04-19