Hvert år gjennomfører Norsk Sykepleierforbund (NSF) en omfattende undersøkelse blant sine nærmere 130 000 medlemmer. Der blir ansatte blant annet spurt om hvordan forholdene er på arbeidsplassen, hvor fornøyde de er med lønnen og om de ønsker å slutte i jobben.

Resultatet av undersøkelsen publiseres mandag klokken 12.00.

Her viser det seg at 17,7 % av alle profesjonelle sykepleiere som har svart på undersøkelsen ønsker å slutte helt i jobben. Og 14,7 % sier de vil bytte jobb, men fortsette å jobbe som sykepleiere.

Dersom undersøkelsen var representativ for alle fagforeningsmedlemmer, ville det tilsvart cirka 15 000 sykepleiere som ønsker å slutte i jobben.

Årsaken antas å være lav lønn og stor arbeidsbelastning.

– At 15.000 mennesker ønsker å slutte i jobben er et kjempetall, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, til Dagsavisen.

– Dette kommer i tillegg til Navs bedriftsundersøkelse, som viser at 5.600 sykepleiere og over 2.000 helsearbeidere i dag mangler jobb. At så mange ønsker å slutte helt i yrket fører til store problemer med tanke på pasientsikkerheten i tjenesten, og er et nasjonalt problem, sier han.

Synd lønnen til sykepleiere

Statistikken viser også tydelig hvorfor sykepleiere ikke lenger ønsker å være i jobb. 39 % sier at hovedårsaken er lav lønn.

– Det enkle svaret på hvordan vi kan løse bemanningskrisen er at lønnen din må øke. Dersom 25 % sier at de også ønsker å jobbe andre steder, skyldes det at lønnsforventninger ikke samsvarer med ansvar og ulemper som følger med jobben, forklarer Larsen.

Når det gjelder kravet om høyere lønn, er det menn som angir dette som hovedårsaken.

– Det er 90 % kvinner i yrket. Vi har nå kjørt mange omdømmekampanjer for å få flere menn inn i yrket, og å si at lønn ikke er et politisk virkemiddel er feil.

Hun mener at på kort sikt er høyere lønn det viktigste tiltaket i kampen for å få flere inn i yrket.

– Når det blir tøft, holder du ut lenger med høy lønn, og du trenger å få anerkjennelse for jobben du gjør. Det vi hører fra våre medlemmer som har sluttet er at de opplever å ikke bli gjenkjent. De jobber med svært høy belastning og kommer for ofte trøtte hjem, og lønnen står ikke i forhold til ansvar, risiko og belastning. Det er du som ødelegger, sier Larsen.

[ Kjære jobbdoktor, jeg vil jobbe i utlandet. Hva skal jeg gjøre? ]

Ikke-digitalt helsevesen

Lill Sverresdatter Larsen etterlyser også fremgang i arbeidet med å digitalisere helsesektoren, som et tiltak som kan avhjelpe arbeidsbelastning og rekrutteringsproblemer i norsk helsevesen.

– Digitaliseringen av sykepleietjenesten er ikke forventet før 2035. Nasjonal digitalisering og bruk av teknologi og kunstig intelligens kan sammen med lønn og bedre arbeidsvilkår frigjøre kapasitet og bidra til å snu trenden.

Videre er det for få ledere i tjenesten.

– Vi ser at hver leder i sykepleietjenesten i snitt har 93 ansatte under seg. Det er ikke tilrådelig å ha flere enn åtte til femten, og maksimalt tretti ansatte, for å unngå at det blir for stor avstand mellom medarbeider og leder. Samtidig er det ganske vanlig at sykepleieledere på sykehus har 60-80 ansatte, og i kommunale tjenester enda flere, ofte over hundre. Du har ikke evnen til å håndtere ansvarlig ledelse, det er hardt arbeid: det er derfor mange sykepleiere er alene med ikke bare fysiske, men også psykiske og følelsesmessige belastninger. De står overfor store dilemmaer, etiske dilemmaer, liv og død, men de reiser hjem uten å ha noen å snakke med.

[ Dette er dine rettigheter når du skal føde ]

Mangel på sykepleiere: – En farlig vei

Medlemsundersøkelsen viser en positiv trend på ett punkt. Fra 2017 til i dag har antall heltidsansatte i sektoren økt fra 62,9 % til 74,2 i år.

– Vi trenger folk til å jobbe fulltid og dette er et mål vi har hatt i mange år. Men undersøkelsen viser likevel at nesten halvparten av de som ikke har fulltidsjobb, fortsatt jobber langt mer enn stillingsprosenten. Det danner grunnlag for å utlyse flere heltidsstillinger, som er viktige både for de ansatte, men også for arbeidsplassen da de gir kontinuitet og derfor øker pasientsikkerheten.

lørdag skrev VG om hvordan hundrevis av livsviktige operasjoner settes i fare på grunn av mangel på sykepleiere.

– Vi er på en farlig vei. Samtidig som behovet for sykepleiere øker, klarer vi ikke å utdanne nok av dem og klarer ikke ta vare på de vi har. Det er allerede flere kommuner hvor det ikke er nok sykepleiere til å drive omsorgsboliger, tilby tilstrekkelig hjemmetjeneste eller yte gode nok barsel- og barseltjenester. Det betyr at det er kommuner der det allerede er vanskelig å bo. Dette rammer bygder, personell og virksomheter.

Videre vil dette ifølge Larsen påvirke Norges beredskap.

– Vi ser allerede hvordan dette påvirker nødetater og beredskap. Dette er din gave. I fremtiden må vi klare å beholde alle vi utdanner. Det er et alvorlig tegn når femten tusen vil stenge.

Han understreker at forbundet varslet bemanningskrisen både før, under og etter pandemien.

– Så fra politisk hold sies det at vi må jobbe med omdømmet til sykepleieryrket. Men det skjer en marginalisering av sykepleietjenesten og vi må vise at vi ikke kan snakke for oss selv. Det er politikernes og arbeidsgivernes ansvar å sørge for et godt og trygt arbeidsmiljø, sier han.

– En ting du enkelt kan gjøre noe med, som kan fikses over natten, er lønnen din. Det er et strakstiltak som har som mål å få hit sykepleierne vi trenger. Vi må derfor vie de neste årene til å vedta tiltak som reduserer byrder, sikrer faglig ledelse og faglig utvikling, også for sykepleiere.

[ (+) Epidemiolog: – Vi har en veldig hard kontroll av smittsomme sykdommer ]

Hold deg oppdatert. Motta det daglige nyhetsbrevet fra Dagsavisen

[ Ekspert slår alarm om Orbans «hestehandel» med Putin: – Bekymringsfullt ]