Å se folk jukse hverandre for penger, bli forelsket eller kjempe for å overleve på en øy er et fristende konsept. Den nye sesongen av Paradise Hotel er i full gang etter et år med diskusjoner. Konseptet som ble revet dukker nå opp igjen.
Begynnelsen på realityserien
Programformatet ble popularisert i Nord-Europa og USA på 1980-tallet.
Ifølge Annette Hill, professor i medie- og kommunikasjonsvitenskap ved Lunds universitet, ble virkeligheten skapt for å få billigere og mer informativ underholdning.
Hva tiltrekker?
Det finnes alle mulige formater, men det som ser ut til å appellere til ungdom mest er romantikk og dating, sier Annette Hill. Han sier også at kvinner er de største forbrukerne.
– De som identifiserer seg som kvinner tiltrekkes hovedsakelig av denne typen programmer fordi det er en sjanger som har mange følelsesladede historier.
Når 17 år gamle Pauline Rundby kommer hjem fra skolen, liker hun å se realityprogrammer om kjærlighet.
– Det som tiltrekker meg er all dramatikken og spenningen. Når en episode ender midt i noe spennende, vil du gjerne fortsette å se, sier Pauline.
En annen grunn til at sjangeren er så tiltalende er hvor lett det er å identifisere seg med det som skjer på skjermen og karakterene showene bygger.
– Man begynner å se programmene som en spillversjon av datingappene vi bruker, sier Annette Hill.
Programmene er designet for å skape stressfaktorer og drama, noe som gjør dem mer fristende og identifiserbare.
Lupina Kristensson, 18, er enig.
– Det er gøy når det er mye drama og det er gøy å se folk involvert. Mange har unike personligheter.
De viser et forvrengt bilde
Når Pauline tenker på episodene hun har sett fra sofaen, innser hun at programmene ikke er direkte representasjoner av sannheten.
– De viser et forvrengt bilde på TV som ikke alltid trenger å være sant. Med det mener jeg at de stripper mye av innholdet og setter det sammen til en god historie.
Ved hjelp av redigering skapes det en fengende historie som skal bidra til høyere seertall.
Lupina sier det kan være et kontroversielt valg å se og delta i realityprogrammer. Men til syvende og sist er det opp til deg.
– Hvis du ikke liker det, trenger du ikke sjekke det.
Er det galt å elske virkeligheten?
– I dag er det en del av underholdningspakken vår, men det er et stigma rundt det, sier Annette Hill.
Stigma betyr noe som vanligvis blir sett negativt på av samfunnet.
Så lenge programmene er laget med tanke på deltakerne, finner Annette Hill ingen problemer med programmene. Det er når skaperne av programmet begynner å viske ut linjene for hva som er lek og følelser at det har en negativ innvirkning. Både på deltakerne og på publikum.
– Vi ble vant til spillversjonen. Det er når du må øke intrigen ytterligere at problemer oppstår.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»