En ny rapport fra Tillväxtanalys viser at forretningsinitiativet Science Based Targets (SBTi) trenger klarere retningslinjer og krav for å bidra til å oppfylle Parisavtalen.

Rapporten viser at SBTi har 171 tilknyttede selskaper fra ulike sektorer så langt i Sverige, med en overrepresentasjon av industri, handel, eiendomsdrift og informasjon og kommunikasjon. Dette er stort sett store bedrifter med over 250 ansatte.

SBTis mål er å hjelpe bedrifter med å holde global oppvarming til 1,5 grader og netto null utslipp innen 2050, i samsvar med Parisavtalen. SBTi er et frivillig tiltak og såkalt «myk» selvregulering som ligner en sertifisering eller standard. Selskapenes kandidatur hvis det å bli med i SBTi krever et visst arbeidsnivå eller klimaambisjoner fra bedrifter, Hvilken også sjekket.

SBTi-selskaper representerer i dag rundt 14 % av merverdien til svensk næringsliv og 10 % av antall ansatte. Imidlertid meldte bare ett av de 15 høyest utslippende svenske selskapene seg på.

Scope 3-utslipp er en utfordring

En utfordring er den såkalte scope 3 utslipp, som representerer selskapets øvrige indirekte utslipp som følge av for eksempel innkjøpte materialer, tjenestereiser eller avfallshåndtering. Rapporten viser at bedriftene her har mindre strenge klimamål, noe som skaper usikkerhet om bedriftenes mål er i tråd med Parisavtalens 1,5 graders mål.

Dessuten tillater standarden det GHG-selskapsprotokoll, som SBTi legger til grunn for klimaberegninger, fornybare energisertifikater som ikke fører til reell reduksjon i utslipp. Ifølge rapporten kan dette føre til at bedriftenes utslippsreduksjoner overvurderes.

Alle SBTi-selskaper er ikke i tråd med Paris-avtalen

Et annet forholdsproblem belyse Det er de svenske SBTi-selskapene som setter seg de minst ambisiøse målene: TIL nå netto null før 2050. Disse selskapene klimaarbeid OG Som dette Ikke ELLER i tråd med målene i Parisavtalen, til tross tilkoblingen til SBTi. Bedrifter med mer ambisiøse mål kan imidlertid nå netto null før 2050.

Her mener du fra SBTi-grepet at retningslinjene fortløpende gjennomgås for å sikre at målene er i tråd med vitenskapen og for å bevege bedrifter mot netto nullutslipp innen 2050. Dette betyr at bedrifter som ikke oppfyller høye nok mål, må oppdatere objektivene og sikte på høyere målnivåer.

Det trengs tydeligere veiledning og krav

Rapporten viser imidlertid at SBTi må kompletteres med klarere retningslinjer og krav til selskaper som vil melde seg på for å bidra til netto-nullutslipp. 2050– objektivene. I tillegg til tilstrekkelig ambisiøse klimamål, fremheves det også at det er behov for god bærekraftsrapportering som gir et fullstendig og tydelig bilde av bedriftenes utslipp, mål og hvordan disse stemmer overens med netto nullmålet og Paris.

Det skrives også at bedrifter vil måtte samarbeide med politikere for å nå sine klimamål og samtidig beskytte sin konkurranseevne.