Offentlig og privat finansiering av kultur:

Miljøpartiet De Grønne

Kultur kan ikke overlates helt til markedsforholdene, for den vil da bli for mye styrt av kommersielle interesser. Men selv innholdet må ikke styres av politiske vinder. Miljøpartiet De Grønne mener at politikken for et fritt kulturliv først og fremst bør bygge på kunstnerisk frihet. Det offentlige skal gi støtte til kultursektoren og avstanden mellom politikk og kultur respekteres.

Venstrepartiet

Det sentrale spørsmålet for Venstre er hvordan vi kan skape et kulturliv for alle og ikke bare for noen få. Vi har ingenting imot flere private långivere som støtter kultur, men det bør ikke erstatte offentlige investeringer. Jeg er garantist både for at det tildeles ressurser til kultur i hele landet og at alle innbyggere har tilgang til kulturaktiviteter.

De liberale

Liberale ønsker ikke å redusere offentlig støtte til kultur. Samtidig er det viktig å legge til rette for at flere private aktører kan bidra til kulturen ved å få bedre forhold og flere ressurser. Dette bør imidlertid ikke være en unnskyldning for å kutte i offentlige investeringer, men bør føre til at kultur samlet sett får mer penger enn i dag.

Kristendemokratene

Også i kulturen er det nødvendig med en balanse mellom det sivile samfunn, privat sektor og offentlig sektor styrt av politikere.

På ytterligere spørsmål om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Kristdemokraterna mener at et viktig mål for svensk kulturpolitikk også bør være å oppmuntre, støtte og legge til rette for alternative finansieringsveier for kultursektoren og kulturaktører. Nå må vi ta neste steg og skape ytterligere skatteinsentiver for ikke-offentlig finansiering av kultursektoren. Svensk kulturliv har i lang tid vært preget for mye av det offentlige både i funksjon og finansiering.

De moderate

Moderaterna ønsker flere kulturarbeidere som kan forsørge seg selv. Spørsmål knyttet til styrking av opphavsrett, entreprenørskap og skatt står sentralt.

På ytterligere spørsmål om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Moderaterna ønsker at flere kulturarbeidere skal kunne forsørge seg selv og ikke være avhengige av statlige tilskudd. Moderat finans- og handelspolitikk, kombinert med styrkede opphavsrettigheter og et modernisert helseforsikringssystem, ville gjøre dette mulig.

Sosialdemokratene

Vi ønsker at private aktører skal bidra økonomisk til kulturlivet, men vi tror ikke at kulturelt mangfold er mulig uten sterke offentlige midler.

På ytterligere spørsmål om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Vi ønsker at private aktører skal bidra økonomisk til kulturlivet, men vi tror ikke at kulturelt mangfold er mulig uten sterke offentlige midler. Vår intensjon er å opprettholde nivået på statlig finansiering.

Sveriges demokrater

Offentlig støtte til kulturminner er et nasjonalt anliggende som må betales, men det finnes eksempler på kulturaktiviteter som i stor grad klarer å stå på egne bein. Sverigedemokraterna ser ingen grunn til at denne typen kulturaktiviteter skal finansieres av staten.

På ytterligere spørsmål om partiet ønsker å redusere/opprettholde/øke nivået på statlig finansiering av svensk kulturliv, svarer partiet at:

Vi ønsker å holde nivået, men omplassere.

Senterpartiet

Vi ønsker å se mer midler til kultur.

Offentlig tjeneste

I valgkompasset til SVT kan riksdagspartiene ta parti i spørsmålet om offentlig tjeneste skal ha et snevrere oppdrag. Slik svarer partene:

Senterpartiet

Vi verner om den offentlige tjenestens uavhengighet og rolle i samfunnet. Det offentlige skal overvåke hele landet og undersøke samfunnet fra mange perspektiver.

De liberale

Liberale ivaretar funksjonen til public service-medier i samfunnet. De har i oppgave å drive radio- og fjernsynsoperasjoner i offentlighetens tjeneste. Virksomheten skal være preget av selvstendighet, upartiskhet og saklighet. Vi ønsker derfor at den offentlige tjenesten fortsatt skal ha et bredt oppdrag og ser det som vår plikt å beskytte og fremme dens uavhengighet og kvalitet.

Miljøpartiet De Grønne

Det er viktig med en sterk og bred offentlig tjeneste som reflekterer hele Sverige. Vi ønsker å beskytte den offentlige tjenesten i grunnloven, beskytte driften mot politisk gransking. For å beskytte en sterk og bred offentlig tjeneste, må finansieringen være stabil og langsiktig. Vi mener at finansieringen er på et godt nivå i dag.

Sosialdemokratene

Vi mener at den offentlige tjenesten skal tilby et bredt oppdrag og en rekke programmer av høy kvalitet. Alle skal kunne finne interessante programmer.

Venstrepartiet

Venstrepartiet ønsker bred radio- og tv-dekning for publikum. Det er viktig for demokratiet. Den må ha en rekkevidde som gjør at alle som ønsker kan klare seg uten dyre abonnementer og fortsatt ha tilgang til informasjon, nyheter, underholdning og utdanning.

De moderate

Moderaterna beskytter og ønsker å styrke kjerneoppdraget til Offentlig tjeneste. Vi ønsker at offentlig tjenestefinansiering skal effektiviseres og offentlig tjenestegjennomgang forbedres for å sikre upartiskhet og objektivitet.

Kristendemokratene

Demokratene må jobbe for å beskytte offentlige tjenester, som må være allment tilgjengelige i kanalene folk bruker. For å styrke legitimiteten til den offentlige tjenesten over tid er det nødvendig å snevre inn oppdraget og fokusere primært på samfunnsinformasjon, uavhengig og objektiv rapportering på nasjonalt og regionalt nivå, samt et kulturtilbud av høy kvalitet.

Sveriges demokrater

Sverigedemokraterna mener at den offentlige tjenesten har en offentlig interesse og det er derfor viktig at den består, men den offentlige tjenesten må bli mer definert og snever. Vi foreslår derfor at de tre svenske energiselskapene slås sammen til ett selskap, noe som gir mulighet for en mer effektiv ressursbruk.

Bemannede skolebibliotek

Alle partier er i utgangspunktet positive skolebibliotek. Partene er imidlertid uenige i synet på ønskeligheten av lovverk om bemannede skolebibliotek.

Senterpartiet

Vi er grunnleggende positive til forslaget, men mener det trengs en viss fleksibilitet for små skoler.
Vi har ikke bevilget spesifikke penger til denne investeringen.

De liberale

Vi mener at enhver student bør ha tilgang til et bemannet bibliotek og støtter derfor henvendelsens forslag.
Finansieringsmåtene vil måtte avgjøres i fremtidige forhandlinger mellom stat, kommuner og skolesjefer.

De moderate

Vi mener at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek etter loven. Noen unntak er tillatt i mindre sentre der løsningen kan være et samarbeid med et folkebibliotek. Moderaterna har foreslått å bruke Skolverkets «likestillingsstipend» for å styrke skolebibliotekene.

Sosialdemokratene

Utredningsforslaget er nå under utarbeidelse for Formannskapet, men vi ønsker å satse videre på skolebibliotek, ta tak i mangelen på egenkapital og stoppe jakten på profitt.

Sveriges demokrater

Vi ønsker at hver skole skal ha tilgang til eget bibliotek, men vi støtter ikke henvendelsens oppfordring om at alle skoler skal ha eget bemannet skolebibliotek fordi det risikerer å bli dråpen for bl.a. små kooperativer av foreldrefrie skoler i tynt befolkede strøk.

Venstrepartiet

Vi foreslår at skoleloven endres slik at alle elever har rett til et bemannet skolebibliotek. Vi foreslo flere plasser for opplæring av skolebibliotekarer og i vårt budsjettforslag skjøt vi penger til kommunene for å bygge flere skolebibliotek.

Kristendemokratene

Demokratene er sikre på at de vil ha bemannede skolebiblioteker. Samtidig mener vi at kommunene selv bør få fullmakt til å bestemme hvor mye de vil bemanne skolebibliotekene sine.

Miljøpartiet De Grønne

Vi ønsker å innføre en lov om bemannede skolebibliotek og at alle elever i Sverige, uansett skole, skal ha tilgang til bemannede skolebibliotek. Vi budsjetterte for kostnadene.