Washington Post sier koranbrenningene, som har forårsaket «en enorm global konflikt» i år, ble utført av en liten gruppe menn i Sverige og Danmark. “Quran desecration” – desecration of the Quran – er et nøkkelord på engelskspråklige Wikipedia, der det beskrives som noe som skjer i Sverige, Danmark og Norge (hvor gruppen Stop the Islamization of Norway, Sian, foreløpig imidlertid ligger lavt) .
Det har blitt en skandinavisk spesialitet.
Det har vært enkeltaktivister her som valgte å brenne Koranen som sitt instrument. Her var det interne politiske kontorer å knytte seg til: en konsolidert konfliktlinje der brennerne kunne ta parti. Rasmus Paludans brenning av Koranen ved den tyrkiske ambassaden i januar satte styrkene i den høyst anspente globale sikkerhetssituasjonen i brann med ett slag.
Den moderne brenningen av Koranen er et agitert uttrykk for den politiske ideen om at Vesten trenger for å beskytte seg mot den muslimske verden. Visuelt perfekt i sosiale mediers forvrengningssone. Da pastor Terry Jones oppfant rallyet i 2010, ga han det en fundamentalistisk kristen tone.
I Europa har debatten fokusert mer på temaene frihet og rettigheter og har vært i stand til å hente energi fra en sentral og veldig typisk europeisk verdi; Vulgær kritikk av islam lokker fram mindre engasjement i partipolitikk eller tonedebatter, prinsippene for ytringsfrihet desto mer.
Den spesifikt skandinaviske Vrien i debatten er at samfunnslederne her ser på koranbrennernes rett til å gjøre hva de vil, til den tid og det sted de selv velger, som et spørsmål om ytringsfrihet av ytterste verdighet. De ble ikke behandlet slik i andre land. Washington Post beskriver det som «et prinsipielt standpunkt.»
Skandinavia er verdenskjent for mange ting: møbeldesign, gravlaks, høye skatter, fika. I 2023 vil det være brenning av Koranen.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
