Det blir ingen tog fra Fauske og nordover til Tromsø. Det blir for dyrt. Det er ikke nok folk. Det er ikke nok varer. Det fungerer ikke. Det blir for vanskelig. Hvil i fred, Nord-Norgebanen-tanken.

Dette er en nyhet. Nyheten uttrykker skribentens holdning. Du kan sende nyheter og debattinnlegg til debatt@vg.no.

EGON HOLSTAD, kommentator i VGs bidragsavis i Tromsø

Når jeg hører det komplekse ordet «konseptvalgundersøkelse» (KVU), tar jeg tak i, fordi resultatene av denne KVUen for samferdsel i Nord-Norge og for Nord-Norge Jernbaner (NNB) nylig har vært forbundet med like mye spenning, som det var ca. Erna Solbergs evne til selvrefleksjon og om høsten kommer eller ikke.

Den symbolske haster å holde en revolver i hånden skyldes at det var en du kjente for lenge siden, som på sett og vis kunne spare seg for undersøkelsen av konseptvalg (pang!), og all tiden og pengene det kostet. Ryktene om utfallet kom allerede tirsdag.

Da den endelige konklusjonen ble offentliggjort onsdag morgen, at jernbaneledelsen fraråder å bygge tog fra Fauske til Tromsø, i selve Narvik, en by som lenge har fryktet å bli bare et stoppested på NNB, var det nesten ingen som var bekymret for Saltfjellet .

Nasjonale medier fant det ikke også plass til nyheter på siden deres. Ingen push-varsling ble sendt.

Vi kunne også dykke ned i nyhetene om at Tine utsetter Brunosts avgjørelse (NRK), om at Manchester United-spiller Antony må utlevere mobilen (VG), mens «NØYAKTIG NÅ! AKKURAT NÅ! AKKURAT NÅ! «-news var en video med en samboer som jeg ikke visste hvem han var, til en som jeg ikke visste hvem han var, som hadde fått en såkalt sjokkmelding.

Det var like lite trafikk der som i landets to nordligste fylker. Som det nok ikke vil være.

Jeg ble meg selv i løpet av formiddagen ble han oppringt av tre uavhengige nasjonale medier for å kommentere stengingen av Scotsman-puben i Oslo, etter å ha rapportert det i sosiale medier.

Jeg fanget i det minste det på NNB, materialet ditt tydeligvis for kjedelig for allmennheten.

Og det er kanskje ikke så rart, hele den tiden visste alle innerst inne utfallet av konseptvalgundersøkelsen (pang!). Selv orker du ikke å se resultatet av en fotballkamp som ble avgjort for flere år siden.

Vi var mange som lenge oppriktig har trodd at den nordligste jernbanen er en viktig kampsak, men her har jeg heist det hvite flagget og innrømmet nederlag. En viktig årsak er det splittede Nord-Norge, hvor vi noen ganger har flere meningsfraksjoner om felles løsninger enn det er på en dårlig dag i Midtøsten.

Bodø vil ikke ha det dro til Tromsø. Narvik vil ikke ta toget til Tromsø. Harstad vil ikke ha tog, heller ikke for seg selv. Selv politikere i regionen ser ikke ut til å bli enige på bred front mot sentrale myndigheter.

Fire år siden, under forrige valg til bystyre og regionråd, så vi har i stedet lagt til noe. SVs Torgeir Knag Fylkesnes fikk plutselig og uventet støtte fra sin nemesis Frp og Per-Willy Amundsen, mens SPs Sandra Borch var med og applauderte, her kunne man feie inn lenker ordfører.

Tatt var best, tok var bra. Det hele var noe så uklart som et hint til konseptet Nord-Norge-benken på Stortinget.

Arbeiderpartiet den gang Det største partiet i landet, som ofte tror på store ting på begge sider av sikkerhetsmessige årsaker, ble åpenbart sendt på senga, og etter hvert som de kollapset på meningsmålingene, også her i nord, kom en hysterisk Jonas Gahr Støre gir rett. og ville være med på dansen. Minst en bit».

«Vi er Dessuten positiv e Dessuten åpne denne banen nå. Men det er deg ikke bare for å skyte. Det kan gjenstand for etterforskning korrekt” (kursiv min), sa han. Konseptvalgutredningen (pang!) som vi sitter med nå var derfor halmstrået som han selv holdt godt fast og som han og APs spindoktorer håpet nordboerne jublende klynge seg til med like stor entusiasme.

Det var det ikke akkurat som at hyllene til Vinmonopol fra Fauske til Tromsø var akutt tomme for champagne. Siden den gang har PA som politisk styrke blitt desimert i regionen.

Behovet for et massiv fornyelsen av transportsystemet i nord er prekær. De som klarer å bla gjennom konseptvalgundersøkelsen (pang!) vil kunne lese et diagram på side 164 som beskriver de ulike alternativene som er antatt for investeringer (i milliardklassen). Ordstrømmen er rørende.

«Det er behov for et transportsystem som legger til rette for bruk av grunnleggende ressurser og som ivaretar samfunnssikkerhet og beredskap i hele regionen. For å sikre levedyktig arbeidskraft og lokalsamfunn er det behov for å styrke boliger og liv i alle regioner», vi leser.

Før alternativene listes opp, vurderes måloppnåelsen for alternativene fra 0 (dårligst) til +4 (best).

Vi snakker derfor om alt fra transport av varer til transport av militært utstyr (vi har en geopolitisk situasjon som har endret seg litt siden arbeidet med rapporten), til sammenkobling av regioner, til kollektiv transport av mennesker og verdien å ha folk i huset.

Den billigste løsningen og klapping på eksisterende veier, broer og tunneler, anslått til 76,9 milliarder kroner. Den samlede rangeringen av alle effektmålene for dette alternativet indikerer oppnåelse av det laveste målet, rangert til +1 (ganske dårlig). For det dyre, vanskelige og umulige toget er prisen satt til 271 milliarder og gir et mål om å nå +4 (maksimalt). Kortversjonen: Gode løsninger koster penger. Du er helt syk.

Hvor mye vil det koste Det er foreløpig ikke kjent om vår tidligere statsminister Erna Solberg i et sterkt øyeblikk tok initiativ til å ruste opp veinettet i nord, slik at førerløse hengere med fisk og forbruksvarer kan nå befolkningen.

Men verken nye veier eller høyteknologiske trailere blir gratis. Det er heller ikke kjent hvordan våre myndigheter har tenkt å organisere veinett og tunneler for ønsket offensiv økning av lakseoppdrett og mineralutvinning i regionen.

Det finner du garantert ut med en ny konseptvalgundersøkelse (pang!).

Ja, 271 milliarder Det er mye penger og det vil bli dyrere og dyrere for hver gang dette temaet blir undersøkt på nytt, slik det har blitt gjort utallige ganger i flere tiår nå. Summen utgjør også 100 milliarder mindre enn det ville kostet å gjøre ruten Trondheim – Kristiansand uten ferge.

Og det er egentlig ikke sant at her, før dere, etter å ha skjemt bort barna på julaften, er investeringer i transport her pinlige.

Hver gang det er det snakke om et ambisiøst industriprosjekt som skal løfte nasjonen, det være seg vidtrekkende vindplaner som går utover bærekraft og reell gjennomføringsevne, Co₂-lagring eller elektrifisering og grønnvasking av oljeindustrien, ord og uttrykk som er så patetiske og billedlig pompøse at de får deg til å rødme.

Da snakker vi ofte om «månelandinger», «vår tids pyramider» og sist men ikke minst «eventyr».

I nord ber vi jobber med pyramidene, romfart eller morsomme eventyr.

Med Snippet, Snap Snute for noe så selvsagt som å forbinde landet med jernbanespor, ber vi nå derfor om mindre konseptvalgutredning (pang!) og mer arbeidskraft.