I Danmark, under koronakrisen, betaler staten 75 % av lønnen. Opprinnelig hadde den svenske regjeringen besluttet å støtte selskaper med over 27 milliarder euro. I Finland brukes de største summene til å garantere bedriftslån.

Det er fortsatt svært vanskelig å si hvilket land som har investert mest i arbeidsmarkedet under koronakrisen.

De ulike nordiske landene har svært ulike systemer. Videre er det vanskelig å sammenligne klare vedtak og politiske løfter med hverandre.

Det er riktig at både Sverige og Danmark satser stort på lønnsstøtte.

Samtidig mangler de et oppsigelsessystem som ligner på Finland og Norge.

Finland gjorde systemet mer effektivt under krisen.

Samarbeidsforhandlinger kan nå avsluttes på fem dager og den oppsagte har fra første dag rett til dagpenger som i gjennomsnitt utgjør rundt 50 % av lønnen.

De pengene kommer ikke først og fremst fra statskassen. Derfor trenger ikke staten i Finland å gripe inn med statlige lønnstilskudd.

– Det er a-kassene og arbeidskassene som bærer størst økonomisk belastning. De tjener tross alt pengene sine på skatter betalt av både arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Pekka Ristelä, leder for internasjonale anliggender i Finlands sentrale fagforeningsorganisasjon, FFC.

Det som skiller den finske løsningen fra andre nordiske land er at arbeidsmarkedsorganisasjonenes rolle er sterkere i Finland, sier Ristelä.

Den danske modellen er selvsagt også basert på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Men det er fortsatt staten som tar mye av det økonomiske ansvaret.

Norge: luksuspermisjon

Det nordiske landet der bedrifts- og arbeidstakerstøtte minner mest om Finland er Norge.

Norge har også et oppsigelsessystem som har blitt oppdatert og forbedret under krisen.

I Norge kan nå samarbeidsforhandlinger før permitteringer håndteres på to dager. Deretter får den som har permisjon full lønn i 20 dager.

Deretter kan lavinntektsarbeidere få arbeidsmarkedsstøtte på inntil 80 % av lønnen. For høyinntektsarbeidere refunderer ikke staten like stor del av lønnen.

Danmark: ad hoc oppsigelsessystem

Danmark hadde ikke noe permitteringssystem og reserverte derfor ikke penger til permitteringer i arbeidsledighetskasser.

Det er derfor staten må gripe inn med massiv lønnsstøtte. Under krisen må arbeidsgivere betale en fjerdedel av sine ansattes lønn. Staten går inn og betaler resten for de lavest betalte, og det meste for de best betalte.

Sverige: ingen oppsigelsessystem

I stedet for permitteringer satser Sverige på å redusere arbeidstiden. Både Tyskland og Østerrike har et lignende system.

– Den svenske regjeringens modell går ut på å redusere arbeidstiden til 40 % og opprettholde lønnen på 90 % ved hjelp av kompensasjon fra staten, sier Pekka Ristelä.

Ulike sektorspesifikke avtaler har definert ulike terskelverdier der arbeidstiden kan være 40, 60 eller 80 % og lønnsnivået varierer deretter. Alle løsninger innebærer fortsatt statsstøtte til en viss grad, sier han.

Sverige har også øvre grenser for hvor høy lønnen kan være slik at inntekten ikke faller under 90 %. Høyinntektstakere får en mindre andel fra staten.

Bedrifter drar nytte av den norske og finske modellen

Til tross for at både Danmark og Sverige har investert store summer i lønnsstøtte, må derfor danske og svenske bedrifter betale en fjerdedel av lønna under krisen.

– Fra et arbeidsgiverperspektiv gjør Finland mer for raskt å lette det økonomiske presset. Det er fordi det finske oppsigelsessystemet gir arbeidsgivere muligheten til helt å slippe lønnsplikten, sier Pekka Ristelä.

Det er to grunner til at Finland kan tilby bedrifter en mer sjenerøs løsning enn Sverige og Danmark.

Den første er at a-kassesystemet fungerer som en buffer.

– Nå må det systemet bære mye av byrden som i andre nordiske land bæres av staten. Pengene som tas ut av systemet nå må hentes inn gjennom skatt i fremtiden, sier Pekka Ristelä.

Finske arbeidstakere bærer en større byrde enn i andre nordiske land

Det andre som gjør permitteringer mulig, er at arbeidstakernes inntekter i Finland faller mer enn i andre nordiske land.

– Arbeidstakere strammer beltet for å bidra til å redde flest mulig arbeidsplasser under krisen. Takket være dette kan staten effektivt støtte virksomheter selv om den ikke har råd til å investere like mye som andre rikere land, sier Pekka Ristelä.

Ifølge Ristelä vil man først i ettertid kunne se hvilket system som fungerte bedre.

– Vi antok at det beste for våre medlemmer var å raskt finne løsninger som holder bedriftene i live for å unngå konkurser og permitteringer. Disse løsningene var også raskt mulige med systemene tilgjengelig for Finland.