Forrige uke foreslo den danske sosialdemokratiske regjeringen en rekke nye medieregler. Blant annet må utenlandske strømmeselskaper betale fem prosent av omsetningen i Danmark med såkalte kulturstipend, penger som går til dansk film- og tv-produksjon.
For et par år siden ble strømmemarkedet i Danmark beregnet til 3,5 milliarder SEK, noe som ville bety et årlig kulturbidrag på 175 millioner SEK.
Blant disse er gigantene Netflix, HBO Nordic og Disney+, men også svenske strømmetjenester som Viaplay og C More.
Strømmetjenester vinner terreng i hele Europa. I dag har 70 prosent av alle svensker tilgang til en abonnementstjeneste for TV, viser Nordicom, det nordiske medieforskningssenteret ved Gøteborgs universitet. Tallene er mer eller mindre de samme i Danmark.
For å sikre at det fortsatt skal være danskprodusert innhold, ønsker regjeringen i København nå at internasjonale selskaper skal bidra med kroner og øre.
– Hvis vi virkelig ønsker at danske filmer og serier i verdensklasse skal bringe oss sammen, så må vi sørge for å beskytte og vedlikeholde dem. Og da må strømmetjenester involveres og betales, sier kulturminister Ane Halsboe-Jørgensen (S) a Radio Danmark i forbindelse med forslaget som ble lagt fram i forrige uke.
Men meningene er forskjellige mellom de danske partiene. Høyreopposisjonen, inkludert Venstre og Dansk Folkeparti, er skeptiske til det som i praksis blir sett på som en «flytskatt».
Partiene som støtter regjeringen ønsker derimot at bedriftene skal bidra med over 5 prosent: Radikale Venstre, Folkepartiet og Enhetslisten foreslår mellom 7 og 10 prosent.
Bak det danske forslaget er en EU-lov: direktivet om audiovisuelle tjenester, som ble vedtatt i 2018 og som for tiden blir integrert i de nasjonale lovbøkene til de 27 EU-landene.
EU-loven har blitt kalt Netflix-loven, fordi den inneholder bindende kvoter for Netflix og andre strømmeselskaper til å ha minst 30 % av europeisk innhold i sine kataloger.
En annen artikkel i direktivet slår fast at EU-land kan, men ikke må, innføre krav om at strømmetjenester skal bidra til nasjonal film- og TV-produksjon, forutsatt at de samme kravene gjelder for nasjonale TV-selskaper.
Flere land planlegger for tiden denne typen kompensasjon, sier Petri Kemppinen, en uavhengig audiovisuell konsulent med oppdrag i Norden:
– Minst fire land implementerer det: Frankrike, Belgia, Polen, Italia. Tyskland også. Så jeg tror dette er noe andre land også må gjøre. Det er bare et spørsmål om tid før de andre følger etter, sier han.
Den franske staten spør at inntil 20 prosent av omsetningen til internasjonale strømmetjenester skal innbetales til et fransk tv- og kinofond. I nabolandet Belgia diskuteres 15 %. Den belgiske filmindustrien frykter at den massive tilstrømningen av penger til fransk filmproduksjon – anslått til rundt 3 milliarder svenske kroner per år – vil føre til at belgiske regissører og skuespillere aksepterer jobber i Frankrike i stedet for Belgia.
Både i Finland og Norge har regjeringen begynt å granske saken. I Sverige har det så langt blitt sagt lite om politikk, men i januar ba Svenska filminstituttet, SVT og de regionale filmfondene regjeringen om å nedsette en statlig utredning.
– La oss si at vi vil se hvordan vi kan bruke muligheten i direktivet til å øke finansieringen. For å beskytte svenske kulturpolitiske verdier, som svensk innhold i filmer og TV-serier, sier Mia Enayatollah, kommunikasjonssjef i SFI.
– Næringen har begynt å bli aktiv nå, den har skjønt at andre land vil, sier Petri Kemppinen.
Les mer: Den nye opphavsrettsloven skal kjempe mot nettgigantene
«Tilsatt for anfall av apati. Reiseelsker. TV-spesialist. Frilansskribent. Webaholic.»