Norges nye minister for kunstig intelligens, Karianne Tung (AP), kommer for sent, men vel, da kunstig intelligens (AI) kan få viktige implikasjoner for bedrifter og ansatte. Da er det på sin plass å ha en dedikert minister som har all oppmerksomhet rettet mot teknologi. Hans skal jeg løfte frem et «catch 22» – «damned if you do and damned if you don’t», som statsråden vil foredle.

Det er de store, etablerte selskapene som øker sine inntekter ved å bruke kunstig intelligens i sine forretningsmodeller og markedstilbud

Et av de mest diskuterte eksemplene på kunstig intelligens er generative systemer, som ChatGPT, som kan lage tekst eller annet innhold basert på brukerinndata. Goldman Sachs anslår at slike systemer kan øke det globale bruttonasjonalproduktet med 7 % og produktiviteten med 1,5 prosentpoeng per år – gode nyheter for et land som Norge, som sliter med lav produktivitetsvekst.

Men ikke alle selskaper ønsker å ha like stor nytte av kunstig intelligens. Dette er ikke fordi de ikke vil ha det, men snarere fordi teknologien er rigget mot dem. McKinsey en studie viser at det er store, etablerte selskaper som øker inntektene sine ved å bruke kunstig intelligens i sine forretningsmodeller og markedstilbud. De større ser ut til å bli større og større. Dette gir dem en skala- og algoritmefordel i forhold til mindre selskaper, som ikke har tilgang til så mye data, mennesker eller penger til å investere i avanserte AI-systemer.

Resultatet er at mindre, nyere selskaper har høyere driftskostnader og dårligere algoritmer enn store selskaper. Mange frykter at dette kan føre til en maktkonsentrasjon rundt noen få selskaper, noe som hemmer konkurranse og innovasjon i markedet. Ikke bare. Verdiskapingen fordeles på noen få store selskaper og deres eiere. De rike blir enda rikere.

Verdens økonomiske forum advarer om at ulikhet fremhevet av kunstig intelligens vil bli normen. For å unngå dette må vi sikre at AI kommer ikke bare de største selskapene til gode, men også underveksten til små og mellomstore bedrifter (SMB) og nystartede bedrifter.

EU har tatt et viktig skritt i denne retningen ved å foreslå en AI-regulering som setter grenser for hvordan AI kan brukes, spesielt i høyrisikobransjer. Ved å kombinere regulering med insentiver for innovasjon, kan denne typen tilnærming sikre at AI blir en kraft for det gode, snarere enn en kraft for markedskonsentrasjon.

Norge står ved et veiskille med eller uten AI-minister Karianne Tung. Valgene som tas i dag vil forme landets økonomiske fremtid i flere tiår fremover. Selv om utfordringen er stor, gir den også Norge en unik mulighet til å bli et ledende land innen etisk og bærekraftig bruk av kunstig intelligens. Kanskje dette kan være Tungs visjon?

Thor W. Andreassen

Professor i innovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH)