– Jeg er imponert over norsk regionalpolitikk. På mange måter er kompensasjonen for distriktene og regionene større enn i Sverige. Lenge hadde vi en politikk som ikke tok hensyn til forskjellene som fantes i Sverige, by og bygd ble skilt, sier Bucht.
I Norge gis det to hovedgrunner: Lavere arbeidsgiveravgift og at kommunene kan beholde inntekter fra naturressurser. Kan dette være aktuelt i Sverige?
– I Sverige er det 130 landsbygdskommuner og bare noen få av dem har vannkraft eller gruver. Dette vil bety at bare de kan opprettholde ideer. I stedet har vi et system med skattemessig utjevning. Neste år legger vi til 10 milliarder SEK for å styrke skatteutjevningssystemet ytterligere til beste for den svenske landsbygda. Det er en start, men det trengs mye mer.
Redusert arbeidsgiveravgift: «ingenting for Sverige»
Dette gjelder også naturressurser, men hva tenker du om å redusere arbeidsgiveravgiftene?
– Det er ingen slike forslag i dag. Jeg synes vi bør avvente hva stortingsutvalget for distriktene vil gjøre, sier Bucht, som understreker viktigheten av arbeidsplasser og mener også at de næringene som finnes i de aktuelle kommunene bør vurderes.
Men hva kan vi lære av Norge?
– Jeg tror Norge har mye bra som vi kan bruke. Da må vi også evaluere effekten av politikken de fører. Akkurat nå investerer vi 850 millioner SEK for å bringe bredbånd til den svenske landsbygden, det er like viktig som det var da vi en gang elektrifiserte Sverige.
«Sverige må ikke parteres»
Det norske prinsippet er at hele landet skal leve. Samtidig kan man i Sverige i mange tynt befolkede områder observere et mønster: skolen er stengt, butikken, biblioteket, matbutikken og politistasjonen forsvinner. Men hvor mye vil det koste å redde den svenske landsbygda, i form av steder som har begynt å forsvinne: bør du støtte dem eller la dem forsvinne?
– Det er all grunn til å holde Sverige samlet, i stedet for å skille det. Dette har pågått for lenge. Derfor har regjeringen nedsatt Stortingsutvalget for bygdesaker. Der vil du garantert se på det norske systemet. De skal levere sin endelige rapport i januar.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
