Med et budsjett på over 100 millioner SEK og en forgjenger som er en av de mest sette svenske filmene gjennom tidene, har den nye filmatiseringen av «Emigrantene» mye å leve opp til.
Årets store julefilm sendes akkurat når smittesituasjonen forverres og nye restriksjoner innføres.
For litt over en uke siden Gullbag-nominasjoner for filmåret 2021 ble presentert på den svenske premieren 1. juledag. «Emigrantene» ble nominert i syv kategorier, inkludert beste kvinnelige hovedrolle for Lisa Carlehed, som spiller Kristina.
Lisa Carlehed bor i København. Hun flyttet til Danmark i 2001 for å gå på teaterskole og har bodd der siden. Hans rollebesetning i det svenske filminstituttets filmdatabase er kort, og nominasjonen til en gullbagg er den første i karrieren.
— Jeg er ikke kjent i Sverige – eller i Danmark, sier Lisa Carlehed.
«Personlig tror jeg det var min nære lykke at Erik Poppe regisserte filmen, ellers tror jeg ikke jeg hadde fått rollen. For en svensk regissør hadde det ikke vært så selvsagt å se utenfor landet.»
Norske Erik Poppe har valgt å fortelle historien om svenske emigranter på en sammenhengende måte fra Kristina Nilssons ståsted.
«Dette er en film som ingenting kan skje med mindre Kristina er involvert,» sier Lisa Carlehed.
Hans rolle ektemannen, Karl Oskar, krympet så mye at skuespilleren Gustaf Skarsgård ikke engang hadde de nest flest dager med filming. Han hadde en av barneskuespillerne, Kerstin Linden.
«Jeg må si, og jeg mener det 100%, at den fantastiske jenta som spiller Lill-Märta, Kerstin Linden, er så flink! Hun gjorde meg til en bedre Kristina,» sier Lisa Carlehed.
Manusforfatterne Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig er også norske. Sammen med Erik Poppe tok de seg store friheter da de tolket Vilhelm Mobergs nasjonalepos, «Utvandrerserien» på fire bøker på til sammen 2000 sider. De tynnet hardt og vinklet.
«Det er helt klart at hvis bare øynene til svenskene hadde sett i bøkene, ville det vært vanskeligere å ta disse valgene. Men både Erik Poppe og forfatterne forholder seg med stor kjærlighet og respekt til Mobergs bøker, de har ikke funnet opp slakterkniven, sier Lisa Carlehed.
Da Mobergs bøker ble skrevet Sverige var fortsatt et homogent land og emigrasjonen til Amerika var nær i tid. I dag er Sverige et land hvor en stor del av befolkningen har røtter i andre land og det er med dette perspektivet Erik Poppe filmet det som skjedde på midten av 1800-tallet. «Emigrantene» ble en slags ramme for historien om en innvandrerkvinne. Det blir alt for tydelig når filmens undertekster ruller til filmsekvenser av samtidens flyktningstrømmer, et grep det er delte meninger om, ifølge Lisa Carlehed.
«Det var virkelig et vannskille, det er de som hater det, men jeg liker det veldig godt,» sier han.
Sammenligningen med Jan Troells todelte filmatisering på 1970-tallet, «Utvandrerne» og «Nybyggerne», har liten betydning. Troell fulgte bøkene trofast og «Emigrantene» ble, med 1,6 millioner solgte billetter, den sjette mest sette svenske filmen gjennom tidene. Det kan hevdes at det har vært andre tider da filmene ikke når ut til et så stort publikum i dag, men tre på listen, før «Emigrantene», er 2015s «En mann ved navn Ove» med 1,65 millioner solgte billetter. .
Å sammenligne den nye filmatiseringen med modellen, bøkene, er derimot uunngåelig. Allerede i første ramme står det at vi er i Sverige i 1849, Småland nevnes ikke selv om navnet Korpamoen på et tidspunkt uttales.
– Jeg synes det er kult, det var ikke bare smålendingene som emigrerte. Og vi skulle ikke snakke om Småland, sier Lisa Carlehed og ser lettet ut – og fornøyd med innsatsen.
«Det viktigste er at du selv er fornøyd med arbeidet ditt og føler du har gjort ditt beste, og det tror jeg jeg har gjort. Det er dette som betyr noe.»
Om det er nok til en gullbagg for beste kvinnelige hovedrolle, vises den 24. januar når prisgallaen arrangeres på Cirkus i Stockholm.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
