Behring Breivik saksøker den norske stat for menneskerettighetsbrudd.

Rettens president Hun sa til Breivik at salutten han kom med var støtende for retten.

– Jeg må be deg om å ikke hilse på meg på den måten igjen, sa dommeren.

Brevik forsøkte da å si noe, men det var ikke mulig å høre hva.

– Vi ønsker ikke å høre kommentaren din akkurat nå, sa dommeren.

Levde i total isolasjon i 23 timer i døgnet, utsatt for daglige søk og med begrensede muligheter til å påvirke sin situasjon.

Oslo tingrett har slått fast at behandlingen som den terrordømte Anders Behring Breivik er tvunget til å tåle i fengsel er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Men både den norske stat og Brevik har anket dommen. Den såkalte statsadvokaten – mer eller mindre justisministeren – som representerer den norske stat, mener behandlingen er sikkerhetsmessig forsvarlig.

Både når det gjelder Breiviks personlige sikkerhet og offentlighetens.

Breivik vil Ha ytterligere lettelser i tvangsmidlene og bekreftelsen av deres rett til å korrespondere med verden utenfor fengselet.

I dag startet en ny rettssak på høyere nivå, Høyesterett.

– Det er fremfor alt sikkerhetsspørsmålet som begrenser innsattes rettigheter. Jeg tror folk glemmer dette når de reagerer på at Breivik har rett mot staten. Han fikk en dom og gjennomføringen av straffen blir ikke en tilleggsdom.

Han vil gjøre det som utgangspunkt har samme rettigheter som alle andre. Spørsmålet er hvordan man skal vurdere sikkerhetsargumentet, sier Linda Grøning, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

I mars 2013 møtte han moren sin, men det var det eneste virkelig private besøket han hadde i fengselet. Møter med prester og pleiepersonale skjer gjennom en glassvegg.

Etter det fra tingretten I den dommen fikk han se advokatene sine gjennom en bar og har hatt mer kontakt med fengselsansatte, men har fortsatt ingen kontakt med andre innsatte.

– I den norske kriminalomsorgen er tendensen generelt sett å leve en så normal tilværelse som mulig under soning, innenfor rammen av de frihetsbegrensninger som straffen innebærer. Spørsmålet som skal avgjøres er hvor mange restriksjoner utover det som kan tillates i sikkerhetens navn, sier Linda Grøning.

Da briten Thomas Mair ble siktet for drapet på Labour-politikeren Jo Cox, kom det frem at han var inspirert av Breivik.

Det samme gjelder ifølge tysk politi også attenåringen som drepte ni mennesker i München i fjor sommer.

Breivik ja mulighet til å skrive brev fra fengselet, men han har ikke lov til å skrive om Utøya- og Oslo-loven, eller det politiske manifestet han publiserte på Internett.

Når saken hans behandles av lagmannsretten, ønsker han å få flere muligheter for korrespondanse og advokatene hans påberoper seg igjen Europakonvensjonen.

– Men jeg synes den delen passer godt innenfor rammene av Europakonvensjonen, her har det vanskeligheter med å få det til, sier Jørn Jacobsen, professor i strafferett.

Breivik-saken legger press på den norske stat fra to sider.

– Det er vanskelig å forestille seg noe verre enn det han gjorde. Da er det sterke antipatier mot ham, men det er viktig å holde seg til rettsstatens prinsipper. Og det er vanskelig å vite hvor man skal trekke grensen, sier Jørn Jacobsen.

TT/Ekot