Forsvarsminister Pål Jonson (M) er ventet til Washington i dag for å signere en ny avtale om styrket forsvarssamarbeid med USA.

Avtalen gir det amerikanske militæret rett til å bruke deler av noen svenske militærbaser. Et viktig mål er at USA raskt kan gripe inn for å hjelpe Sverige ved en krise.

– Jeg er glad for at denne avtalen kommer i boks, fordi den er nødvendig og utdyper Sveriges forhold til USA og skaper mer stabilitet i våre forhold, sier tidligere forsvarsminister Peter Hultqvist (S).

Sverigedemokraternas forsvarspolitiske talsmann, Lars Wistedt, sier SD ikke har prinsipielle innvendinger mot avtalen.

Ikke kontroversielt?

Hultqvist (S) viser til at det var den forrige S-regjeringen som startet prosessen med å utarbeide en avtale.

TT: Kan avtalen oppfattes som kontroversiell?

– Jeg håper virkelig ikke det. Dette er helt rimelig og logisk, sier Hultqvist.

Venstres utenrikspolitiske talsperson, Håkan Svenneling, frykter imidlertid minst ett punkt at det er problemer.

– I dette tilfellet ser det ut til at det handler om å gi opp muligheten til å kunne dømme alle menneskene som befinner seg på svensk territorium etter svensk lov, sier han.

Innholdet i avtalen offentliggjøres først etter signering, men Norge inngikk en tilsvarende avtale i 2022. Norge ga da fra seg forkjøpsretten til å straffeforfølge amerikansk militærpersonell dersom noen utenfor tjenesten begår en forbrytelse på norsk jord.

– Det kan sikkert være et stort problem hvis det oppstår hendelser der svenske statsborgere blir utsatt for forbrytelser, i dette tilfellet av amerikanske soldater og man ikke får en rettferdig rettergang men i stedet blir det en amerikansk militærdomstol som avgjør og dømmer, sier Svenneling.

Ikke permanent

I den norske avtalen gis USA tilgang til tre flybaser og én marinebase. Den amerikanske hæren har rett til å bruke fasilitetene og områdene til blant annet besøk, øvelser, transitt, tanking av fly, bunkring av skip, utplassering og bolig av personell og lagring av materiell.

– Hvis Sverige nå blir medlem av NATO, noe folk flest er for, så vil det være rimelig å gi tilgang til disse landene også, sier Svenneling.

Venstrepartiet går imidlertid imot avtalen dersom det viser seg at det i praksis kan etableres permanente amerikanske baser på svensk jord.

– Jeg ønsker å se hvordan avtalen er skrevet for å kunne avgjøre om det er en slik mulighet for et smutthull i den svenske avtalen, sier Svenneling.

Den uttalte ideen med avtalen er imidlertid at det amerikanske militæret enkelt skal kunne komme til Sverige for å utføre visse oppgaver eller delta i øvelser.

Svenneling håper også at regjeringen sørger for at det kommer en klausul i avtalen om at atomvåpen ikke skal plasseres i Sverige.

– For øyeblikket stoler vi bare på at atomvæpnede stater ikke vil bringe atomvåpen hit eller transportere atomvåpen inn på vårt territorium. Hvis dette problemet er løst i denne avtalen, vil det være et positivt skritt.

Forsvarspolitisk talsperson for Kristdemokraterna, Mikael Oscarsson, mener anmodningen om unntak for atomvåpen er en «pseudo-debatt», fordi det etter hans mening ikke er aktuelt med atomvåpen i Sverige.

– Det er ingen grunn til å lukke seg i en skrift, sier han.

– Denne avtalen er akkurat det vi trenger i denne sikkerhetspolitiske situasjonen.

Avtalen skal legges fram for Riksdagen til vedtak i lovforslag.