Pakistans økonomi hadde ennå ikke kommet seg etter pandemien. Så kom kostnadskrisen.
For første gang på syv måneder avtok inflasjonen noe i september, men prisøkningene gjenstår den høyeste på 47 år.
Drivstoffet har økt mest: 65 % på ett år.
En gruppe som rammes hardt er transportarbeidere.
– Vi får ikke mer betalt selv om bensinprisen går opp, vi må dekke kostnaden selv. Nå kjører vi veldig sakte for å spare drivstoff, sier Mohammad Abid.
27-åringen stoppet på motorveien N5 som forbinder Lahore med hovedstaden Islamabad. Hans yrkestittel er dirigent, en slags andrepilot vanlig i store deler av verden. Arbeidsoppgavene omfatter blant annet vedlikehold av lastebilen, kjøring under rygging på trange steder og noen ganger kontroll av rattet.
Jeg jobber 15 dager, så drar jeg hjem til familien min for en dag, så jobber jeg igjen.
Månedslønn: 600 kr
Mohammad Abids marginer er små. I en vanlig måned tjener han 12 000 rupier, tilsvarende 600 kroner.
Å kjøre på drivstofføkonomi kan dempe slaget mot lommeboken noe. Til gjengjeld blir det mer tid på veiene. Og mindre tid hjemme med kone og to barn.
– Jeg jobber i 15 dager, så drar jeg hjem til familien en dag, så jobber jeg igjen, sier Mohammad Abid.
– Jeg savner dem, men hva annet kan jeg gjøre? Slik er det for folk flest i Pakistan.
«Alt har blitt dyrere»
Matvareprisene har økt med over 30 %. Dette er delvis på grunn av høyere transportkostnader, men også på grunn av den svake posisjonen til valutaen. Pakistan er i stor grad selvforsynt med mat, men import av landbruksprodukter som gjødsel, plantevernmidler og frø har blitt dyrere på grunn av svekkelsen av rupien.
Enda høyere prisøkninger forventes ettersom massive flom som rammet Pakistan i august rammet innenlandsk matproduksjon. Verdensbanken advarer ham ytterligere seks til ni millioner mennesker står i fare for å falle inn i fattigdom.
– Vi kjøpte en liten tomt, men hadde ikke råd til å bygge hus. Alt er blitt dyrere, til og med rentene, sier Mumtaz Bibi, som jobber som husholderske i hovedstaden Islamabad.
Målet med drømmehuset var å spare penger ved å ikke betale ågerrente. Men med en rente på 15 prosent kunne ikke Mumtaz Bibi betale boliglånsbetalingene, enn si leie inn murere.
Banken truer med å ta tilbake tomten. I tillegg til pengene som familien allerede har betalt.
– Derfor måtte jeg hente jentene mine på skolen. Det er synd fordi de er veldig intelligente, sier Mumtaz Bibi.
Jeg ville at jenter skulle gjøre det bedre enn meg, men det skjedde ikke.
Tenåringsdøtre blir tvunget til å jobbe
Nå jobber den eldste datteren på 18 som privat kjøkkenassistent for tilsvarende 350 SEK per måned. Den yngste, 16 år, jobber i et vaskeri for en månedslønn på 600 SEK.
Skolepenger er dyre. Pengene rekker knapt nok til at yngstesønnen kan bli.
Slik sementeres fattigdom, når barn blir tvunget til å slutte på skolen for å forsørge familiene sine.
Slik forsterkes ulikheten, når de fattige investerer i barn som har bedre karrieremuligheter.
Mumtaz Bibis øyne blir blanke. Bit før du snakker.
– Jeg ville at jenter skulle gjøre det bedre enn meg, men det ble ikke sånn.
Krisen i Pakistan
Flommene som rammet en tredjedel av Pakistans overflate i sommer var de verste siden 2010 og fikk landets klimaminister Sherry Rehman til å snakke om «en klimadystopi på dørstokken vår».
Ødeleggelsene forventes å ramme matproduksjonen. Dette i en tid da inflasjonen allerede skyter i været og den politiske situasjonen er urolig.
Ifølge offisielle data var matvareprisene 32 % høyere i oktober enn i samme periode året før. Transportkostnadene hadde økt med 65 %.
I følge statlig statistikk lever 22 % – rundt 50 millioner mennesker – under den nasjonale fattigdomsgrensen, som tilsvarer en månedlig inntekt tilsvarende 150 SEK. Den siste fattigdomstellingen ble imidlertid gjennomført i 2018, før pandemien rammet Pakistan hardt.
Pakistan ble dannet med delingen av Britisk India i 1947 og feiret 75 år som selvstendig stat i august. Med 220 millioner innbyggere er landet det sjette mest folkerike i verden.
Den atombevæpnede staten Pakistan er et skjørt demokrati som har vært styrt av militæret i lange perioder.
I april ble statsminister og tidligere cricketstjerne Imran Khan kastet ut i et mistillitsvotum. Hans etterfølger, Shehbaz Sharif, presenterte et budsjett der 40 prosent av offentlige utgifter går til å betale tilbake innenlandsk og utenlandsk gjeld.
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»