DEBATT – av Mats Olin, direktør i Næringsmedieinstituttet, NMI, og Pamina Falck, prosjektleder NMI

I Sverige kan du store medieselskaper, uten risiko for sanksjoner, tar på seg mye mindre selskaper ved å publisere falsk og skadelig informasjon. Det må stoppe.

Institutt for næringsmedier (NMI) har en forhold samlet elleve saker der selskaper ble urettferdig målrettet av media. Hver sak er unik, men felles er at de suspenderte selskapene tar kostnadene, selv når det er journalistene som har sviktet jobbene sine og forårsaket skade. Noen saker ligner på ærekrenkelse og er helt klart utenfor det som bør tillates, andre mindre alvorlige.

Det er klart at en advokat under ingen omstendigheter kan en person gå til en svensk domstol for å håndheve sin rett når publiseringen skjer under beskyttelse av trykkefrihetsordningen. Det har vært diskusjon om dette er forenlig med rettighetene til den europeiske konvensjonen.

Sverige gjør motstand, hvordan? Men internasjonalt og for eksempel Norge, Danmark og Tyskland tilbyr bedrifter visse muligheter til å beskytte seg mot ærekrenkelser.

I Sverige kan du utgivere offentliggjør direkte falske opplysninger om et selskap hvis kilde har til hensikt å skade og som i et av tilfellene NMI har medvirket til konkursen, uten at selskapet har anledning til å gå til rettssak for å gjøre sin sak kjent.

Som et komplement Lagt til loven er reglene om reklame- og kringkastingstillatelser, der Radio- og fjernsynsutvalget og Pressens meningsutvalg undersøker og tester hvor godt media følger disse reglene.. En domfellelse gir en viss erstatning, men i alvorlige tilfeller er den helt utilstrekkelig. Mediebedriftenes egne etiske regler innebærer, når det gjelder pressen, kun at selskapene gis mulighet til i ettertid å svare på publisert kritikk.

Pressegarantisten Den lover også «rett til å rette» faktafeil, men krever i praksis ikke at avisene retter opp feilaktige og skadelige opplysninger om bedrifter. Det er ingen slike saker i OPs saksregister.

Felles for mange selskap i samlingen er en følelse av hjelpeløshet og urettferdighet. Selv bedrifter som har blitt utsatt for sletting av en publikasjon vitner om at erstatningen er liten sammenlignet med skaden som den upassende offentliggjøringen forårsaket. Skadene kan være økonomiske i form av tapte kunder, men mange vitner også om en langsiktig kostnad for merkevaren som følge av alvorlige faktafeil i publikasjoner som forblir uendret på medienettsteder.

Formål med NMIer sammenstillingen skal vise hva som kan skje med en bedrift uten å kunne forsvare seg og starte en diskusjon om hvor grensen for hva som er lov skal gå.

En unik aktuell sak førte til ærekrenkelsessøksmål og forlik: Dagens Nyheter publiserte informasjon om en kjent eiendomsgründer som ifølge gründeren knyttet ham til russiske påvirkningsoperasjoner i Sverige og Sverigedemokraterna. Siden gründeren mente at informasjonen i ulike deler var falsk, spekulativ og skadelig for ham selv og selskapet hans, valgte han å protestere ved å saksøke Dagens Nyheter.

Skaden rammet fspesielt hans selskap, fordi DNs opplysninger gjorde forretningsdriften mistenkelig. Men hans eneste sjanse til å få erstatning var å protestere som privatperson mot DN-artiklene, og for dette gikk han rettens vei.

Kunngjøringen kom i mai at gründeren og DN hadde forlikt seg. DN-sjefredaktør Peter Wolodarski publiserte en uttalelse der han tar avstand og beklager tolkningene av gründerens tilknytning til SD og russiske interesser. Tatt i betraktning hvor vanskelig det er å overbevise en avis til å trekke seg en millimeter tilbake fra en publikasjon, kan dette sees på som en seier for gründeren.

Dataene som mener de var falske og ærekrenkende har ikke blitt rettet og Wolodarski har ikke innrømmet noen faktafeil. Men uttalelsen bidro til å gjenopprette tilliten til ham og selskapet hans.

Og det er mye Det er vanskelig å vinne en ærekrenkelsessak mot svenske aviser, selv når de er privatpersoner. Det krever en person med økonomiske ressurser og en sterk vilje for å ha en sjanse mot et forlag. Systemet er utviklet for å beskytte utgivere. Det er til en viss grad gode grunner til dette.

De som forsvarer gjeldende lovgivning sier vanligvis at det ville være en trussel mot ytringsfriheten dersom store selskaper fikk muligheten til å saksøke media. Dette argumentet har vekt. Men ikke så tungt at det er rimelig å på forhånd bestemme at det som publiseres ikke under noen omstendighet kan være ærekrenkende. Det må være mulig å finne en bedre balanse mellom ytringsfrihet og vern mot spredning av løgn og bakvaskelse.

Du kan også de hevder at svenske medier er en del av store medieselskaper med ressurser til å forsvare seg. Dagens Nyheter er en del av Bonniers, som hadde en omsetning på drøyt 26 milliarder svenske kroner i 2018. De fleste selskaper som er rammet av ærekrenkelser er betydelig mindre.

Gratis nyhetsbrev om rettssaker og Dagens Juridik-rett – klikk her