Det er grunn for Sverige å undersøke muligheten for å medfinansiere utbyggingen av kjernekraft sammen med Norge og Danmark. Dette skriver Næringsøkonomisk råd i en fersk rapport der atomspørsmålet står sentralt. Rapporten belyser forutsetningene for ny atomenergi og mulighetene for å finansiere den.

Danmark og Norge er tradisjonelt sett for kjernekraft. I Danmark var holdningen så negativ at landet på midten av 1980-tallet bestemte at atomenergi ikke var et alternativ for Danmarks energiforsyning.

Den danske regjeringen han presset også Sverige til å stenge Barsebäck-reaktorene i 1999 og 2005. Siden den gang har Danmark levd på kullkraft og vindkraftutbygging, viser landets energistatistikk.

Norge har på sin side klart nesten 100 % av sin strømforsyning ved hjelp av vannkraft, supplert de siste årene med noe vindkraft.

En undersøkelse publisert av organisasjonen Nordenergi fra 2022 forventes elektrisitetsetterspørselen i Norden å øke med over 60 % mellom 2020 og 2040. Vindenergi vil ifølge rapporten stå for en stor del av etterspørselsøkningen.

Men det skjøt også fart om diskusjonen om ny atomkraft. Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, sier at Norge ifølge et optimistisk scenario kan ha sitt første atomkraftverk innen 2035, men senest innen 2040.

– Det kommer an på politikerne. Om et år er det stortingsvalg i Norge og kjernekraft blir en viktig valgsak, sier Hesthammer.

Hesthammer sier Norsk Kjernekraft er positiv til et samarbeid med Sverige og Danmark og er allerede i dialog med flere ulike aktører. Etter hans mening vil Norge og Danmark kunne dra nytte av Sveriges kunnskap om atomenergi.

Samtidig har både Danmark og Norge ingen erfaring innen kjernekraft og kan i fellesskap utvikle kunnskap, etter hans mening. Han ser muligheter for samarbeid både på politisk og industrielt nivå.

– Det er viktig å diskutere hvordan vi kan samarbeide med Sverige innen energiforsyning, sier Hesthammer.

Både Finland og Sverige det ligger også langt fremme når det gjelder sluttdeponering av brukt atombrensel, påpeker han.

Norsk Kjernekraft har allerede fremmet et forslag om å vurdere om et kystområde ved Trondheim, alternativt et område ved Bergen, er egnet for kjernekraft. Norges Storting utreder også atomspørsmålet.

Politikere i Trondheim legger press på den norske regjeringen for å ta en beslutning som vil markere et første skritt mot kjernekraft. Det er et juridisk rammeverk på plass, men det må omsettes i praksis.

Norsk Kjernekraft ledet også diskusjoner med to danske selskaper som utvikler små modulære reaktorer, SMR. Seaborg og Copenhagen Atomics jobber begge med hver sin type reaktorer, Seaborg i samarbeid med det sørkoreanske atomenergiforskningsinstituttet KAERI.

I Danmark ble diskusjonen om atomenergi initiert av næringslivet. Novo Nordisk finansierte for eksempel en studie av mulighetene for å bygge SMR-er i landet. Kärnfull-selskapet de laget til og med en liste over mulige steder.

Samtidig har den danske opinionen sluttet å være sterkt kritisk til atomenergi. I meningsmålinger utført gjennom året sa et flertall av de spurte at de kunne tenke seg ny atomkraft i landet.