Greta Faxberg har bodd i Gøteborg i ti år, men er opprinnelig fra en bygd mellom Pelarne og Storebro. Han har nettopp fullført sin mastergrad i arkitektur ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg. Om sommeren reiser han landet rundt for å dokumentere gamle bensinstasjoner.

Stipend mottatt

Før sommeren mottok hun et stipend fra Helga Axe:son Johnson Foundation for å støtte litterære og kunstneriske bestrebelser. Ved hjelp av 35 000 SEK vil Greta Faxberg dokumentere gamle bensinstasjoner.

– Man ser vanligvis stengte og forlatte bensinstasjoner. De er i en viss forstand monumenter som nettopp skjedde på den måten. Jeg synes det er veldig interessant og begynte å tenke på hvordan de i samfunnet har vært en stift i alle småbyer og har vært sosiale steder på mange måter. Jeg tenkte på kulturen rundt det, så jeg søkte om stipendiet for å kartlegge og forske på den gamle bensinstasjonen.

Dokumentasjonen skjer hovedsakelig gjennom fotografering, som Greta har vært dedikert til siden ungdomsårene. Nordiske bensinstasjoner skal dokumenteres og så langt har Greta vært i Värmland, Gøteborg og hjemme i Småland.

– Jeg skal se på Norge, Danmark og også Finland, men fokuset vil selvsagt være på Sverige.

Hva betyr stipendet for deg?

– Det er en mulighet til å fordype seg dypt i arkitektur i vid forstand. Jeg kan kartlegge arkitekturen, uten å belaste klimaet med noe som bygges på nytt og som kan bli dokumentasjon for fremtiden.

Arkitektur – mer enn en teknisk løsning

Greta Faxberg tror mange kun ser på arkitektur som en teknisk løsning som gir tak over hodet.

– Jeg tror det er mer enn det. Det er skjønnhet, symmetri og harmoni, men også sosialt og kulturelt. Å sette bensinstasjonen i den sammenhengen er veldig interessant. Stipendet betyr egentlig at jeg kan vie meg til arkitektur veldig fritt. Jeg kan kartlegge en svært viktig del av historien til modernistisk arkitektur.

Den arkitektoniske utviklingen er markant forskjellig mellom store byer og landsbygda.

– Noen ganger går utviklingen nesten for fort i storbyer, synes jeg. De skynder seg å fjerne ting som ikke anses som verdifulle fordi jord er dyrt og det er boligmangel.

Lærdom kan trekkes ved å kartlegge gamle bensinstasjoner, sier Greta. Det er et problem med ideen om at den alltid må rives og bygges opp igjen.

– Det trenger ikke alltid gå så fort. For det vi ikke anser som veldig verdifullt i dag kan anses som veldig verdifullt om 10-15 år. Vi vet dette fra historien, men vi ser ut til å ha vanskelig for å lære av det, sier Greta og fortsetter:

– Bensinstasjonen var en slags fremtidsdrøm om en utopi der alle skulle ha bil og hvor det er service i småbyer. Men når bollene ble værende, ble de et monument, som kanskje ikke er noe man tenker på i hverdagen.

«Mac er et sosialt fenomen»

Greta Faxberg har gjennom hele sitt pågående arbeid sett at folk setter pris på nostalgiske smørbrød, men i en annen forstand enn hvordan en arkitekt ser dem.

– Det er en stor bevegelse som setter stor pris på den gamle bollen. Det er en tendens i samfunnet at vi savner fortiden. Men folk kan tenke på smørbrødet som et objekt, snarere enn som mer enn et sosialt fenomen.

Det er en pågående samfunnsdebatt om arkitektur og Greta Faxberg håper folk etter hvert vil sette pris på bygninger på en ny måte.

– Jeg pleier å råde folk til å løfte blikket når de går gjennom en by, for du ser nye ting hver gang du ser på et hus. Jeg tror du kan lære og forstå at det er de små detaljene som gjør det hele.

Jeg drømmer om å starte min egen bedrift

Arbeidet med dokumentasjonen pågår til midten av august. Alt dette er rapportert i desember.

– Jeg håper det er interesse fra utstillingshaller eller museer for å vise det – det hadde vært drømmen. Men jeg foreslo også for stiftelsen at de skulle sette det sammen til en bok, men det er dyrt å trykke så jeg må se etter mer penger i så fall. Det må selvfølgelig også signaliseres digitalt på en eller annen måte.

Hva er dine fremtidsdrømmer?

– Min største drøm hadde vært å oppgradere eksisterende bygg for å gi dem nye funksjoner. Kontorbygg kan kanskje bli boliger. Så håper jeg i fremtiden at jeg kan starte noe eget og jobbe med arkitektur på en måte som jeg personlig finner relevant og fornuftig. Jobber også med kreative løsninger, som jeg håper arkitekturen finner veien til. Det hadde vært veldig gøy å jobbe fritt med arkitekturen.