Riksrevisjonen har som oppgave å overvåke statlige myndigheters bruk av skattemidler. I år undersøkte de årsrapportene til 221 myndigheter. Blant de 13 som får kritikk er blant andre Arkdes.

Punktet som Riksrevisjonen tar forbehold om, er formulert slik: «Statens senter for arkitektur og design bemerker i årsberetningen et avvik på 122 % mellom lånet i Riksgjeldskontoret og verdien av anleggsmidler. bokført verdi av anleggsmidler utgjør 5.800 tusen SEK, mens lån hos Riksgjeldskontoret utgjør 2.610 tusen SEK.»

Det dreier seg derfor om kjøp av aksjer verdt over 3 millioner svenske kroner, som fortsatt var ufinansierte ved utgangen av året.

Karin Nilsson, driftsleder i Arkdes, forklarer hva som skjedde. Han sier at det er to måter offentlige etater kan få tilgang til pengene på. Dels gjennom årlige statstilskudd, dels gjennom det såkalte investeringsbudsjettet, som tas som lån. Alt som myndigheten kjøper for over 50 000 SEK og som forventes å vare i mer enn tre år, i henhold til eksisterende skatteregler må lånes, sier Karin Nilsson. Lånet tas opp i statsbanken SEBS og det er to vinduer i året hvor du kan søke om lånet: én gang i juni og én gang i desember.

– Det som skjedde er at vi bommet på desemberfristen, sier Karin Nilsson.

Hun forteller at lånet i stedet ble tatt opp i januar i år, og at fra da av stemmer alle tallene. Men siden Riksrevisjonen sjekket hvordan balansen så ut på slutten av året, stemte det ikke da.

Hva ville du ha gjort i stedet?

– Vi skulle ha gitt lånet i desember. Vi gjorde en feil, alt er vår feil.

Visste du ikke at du skulle gjøre det i desember?

– Vi visste det. Den som ville ha gjort det var opptatt med noe annet den gangen. Vi prioriterte feil.

I tillegg til reserven vurderer Riksrevisjonen at ArkDes «i alle vesentlige punkter har benyttet tilskudd og inntekter i samsvar med de formål Riksdagen har bestemt og etter gjeldende regelverk».

Hva synes du om reservasjonen til Riksrevisjonen på dette punktet?

– Det er uakseptabelt. Hvis du er en statlig myndighet, må du følge eksisterende lover og regler.

Hvor ille er det?

– Det er alvorlig at vi gjorde en feil. Men jeg tror ikke konsekvensene blir så alvorlige.

– Det er klart det er alvorlig at du og jeg snakker om dette akkurat nå i stedet for vårt fantastiske utstillingsprogram.

Hva vil dette føre til?

– Dette er en feil vi aldri vil gjøre igjen. Vi vet at vi må forbedre vår interne styring og kontroll. Vi har også tidligere fått i oppdrag fra Kulturdepartementet å presentere en rapport om hvordan vi jobber med det. Dette er et eksempel på hvorfor vi må forbedre oss.