– Det er ekstremt viktig for oss. Dette sa den svenskdemokratiske parlamentsmedlem Mattias Karlsson nylig til Sydsvenskan.

Det handlet om a-kassen. Han krevde et løfte fra M-leder Ulf Kristersson om ikke å felle ham, og han ønsket en skriftlig garanti for å løslate en regjering ledet av M.

På både trygd og helseforsikring har Sverigedemokraterna under valgkampen fått spørsmål om hvordan de skal stå på sitt i forhandlinger med høyrepartier. Deres synspunkt er mer likt venstresiden her. Men selv på spørsmålet om hvordan arbeidsledige skal finne arbeid, er den nye blokken delt.

Flere oppstartsjobber

M, KD og L ønsker flere startjobber, en form for subsidiert ansettelse innført av regjeringen i 2007. Alle arbeidsgivere som oppfyller kriteriene er berettiget til statlig kompensasjon, avhengig av hvor lenge personen ble stående uten jobb.

Men SD vil helt bort med langsiktige statstilskudd. I sin valgplattform skriver partiet slik: «I stedet for ineffektiv bygging som oppstartsarbeid, etableringsarbeid og introduksjonsarbeid, bør politikken arbeide for å skape mer etterspørsel etter reelle arbeidsplasser».

Reelle arbeidsplasser skapes, ifølge SD, i stedet gjennom en «industripolitikk som beskytter bedriftenes evne til å investere og vokse og stimulerer til vekst».

Unntaket er at partiet ønsker å innføre læreplass, en ny type arbeid med statlig støtte.

Sammenlignet med høyresiden er de også mer tilbøyelige til arbeidsmarkedsutdanning.

Tøffe forhandlinger om ansettelsesspørsmål kan derfor vente et maktskifte.

Særlig arbeidsmarkedsdannelse er et område hvor det kan bli endringer med en ny regjering, sier Anders Forslund, professor emeritus ved Institutt for arbeidsmarkedsevaluering og utdanningspolitikk, IFAU. Men han påpeker at også under dette mandatet hadde Arbeidsetaten problemer med å bruke alle pengene som ble mottatt til slik opplæring.

– Så hvilken betydning det vil ha i praksis er ikke helt klart, bemerker han.

Radikale endringer

De siste årene har Arbetsförmedling gjennomgått radikale endringer. Nedbemanning, stengte kontorer og flere uavhengige jobbtilbud.

Bakteppet var både januar-avtalen om at en ny arbeidsformidling og den S-ledede regjeringen ble tvunget til å kjøre på et M/KD-budsjett.

Arbeidspolitikken styres igjen til en viss grad av moderatene, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna i år. De har vedtatt noen endringer i statsbudsjettet.

Adnan Habibija, arbeidsmarkedspolitisk utreder i LO, mener at Sveriges moderate, Kristdemokrater og Demokrater «ikke har en imponerende merittliste når det gjelder arbeidsmarkedspolitikk».

– Gjennom Høyre-fellesbudsjettet for 2022 er ekstratjenester og arbeidsmarkedsopplæring massakrert, viktig innsats for å styrke jobbsøkernes muligheter på arbeidsmarkedet, sier Adnan Habibija.

Virksomhet: fullføre reformen av FA

Når det gjelder endringene i Arbeidsformidlingen, håper Patrik Karlsson, ekspert på kompetanseforsyningspolitikk ved Svensk Næringsliv, at «en ny regjering, uansett hvilken» fullfører reformen av Arbeidsformidlingen.

– I dag er det for få arbeidssøkere som får ta del i tiltak som fører til jobber. Myndigheten er nødt til å styrke kravene og kontrollen av virksomheten og tydeliggjøre hvordan samarbeidet mellom myndigheten, kommunene og leverandørene skal foregå, mener Patrik Karlsson.

ST: Fremtiden er usikker

Åsa Johansson, president i ST-forbundet i Arbetsförmedlingen, konstaterer at fremtiden foreløpig er usikker. Det endelige resultatet av valget og dannelsen av regjeringen blir avgjørende.

– Men vi skjønner ikke at det er viktige forespørsler om å legge ned Arbeidsetaten, sier han.

I politikken er det stor oppslutning om å fortsette myndighetsreformen.

Åsa Johansson sier høyresiden går inn for en stram kontroll med midlene som skal gå til uavhengige aktører som matcher jobber på vegne av Arbeidsformidlingen. Og alle er enige om at hans myndighet skal stå for en slik kontroll.

– Da er det alltid en risiko for at pengene tas fra arbeidsmarkedspolitikken for å finansiere et annet politisk kompromiss.