Som Huitfeldt bemerker, er angrep på LHBT-rettigheter en del av en trend som også inkluderer spørsmål knyttet til abort og kvinners rettigheter. Begrensninger i ytringsfriheten representerer et angrep på åpenhet og toleranse. Norske sivilsamfunnsfond har også som mål å støtte initiativ som bekjemper hatefulle ytringer og fremmer toleranse og respekt for mangfold.
– Jeg har i noen tid med bekymring observert den negative utviklingen av situasjonen i Polen – understreket den norske utenriksministeren.
Som Anniken Huitfeldt skrev i en uttalelse, «Vi har allerede sluttet å støtte kommuner og regioner som har erklært seg som såkalte LHBT-frie soner. Vi har også begrenset deler av rettssamarbeidet.»
Til tross for de negative endringene dukket det ifølge Norge opp noen positive tegn igjen i høst. Fire polske provinser har trukket sine anti-LHBT-erklæringer. Det skjedde på grunn av internasjonalt press og tegn på tap av økonomisk støtte.
Norge vil overvåke situasjonen til LHBT-personer i Polen, spesielt i rundt 50 kommuner der anti-LHBT-lover fortsatt er på plass.
– Vi vil følge nøye med på holdningen til polske myndigheter til forpliktelser og felles grunnlag i europeisk samarbeid – sa Huitfeldt.
– Signalet fra den polske regjeringen om å ikke lenger akseptere prinsippet om EU-rettens forrang skaper usikkerhet – også for norske næringsliv og borgere. Investorer, reisende, studenter og andre nordmenn må være sikre på at vårt felles europeiske regelverk også gjelder i Polen. Ministeren fortsatte.
Norge sa at de nå gjennomfører en omfattende gjennomgang av programsamarbeidet med Polen for å sikre større overvåking og kontroll med norske midler.
EØS- og Norge-tilskuddene er det økonomiske bidraget fra Island, Liechtenstein og Norge til å redusere sosioøkonomiske ulikheter i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). I bytte for den økonomiske bistanden som gis, har giverstatene tilgang til EUs indre marked, selv om de ikke er medlemmer. Videre har fondene til hensikt å bidra til å styrke verdier som demokrati, toleranse og rettssikkerhet. Polen signerte avtaler om den tredje utgaven av Norges- og EØS-fondet (2014-2021) 20. desember 2017, og mottok 809,3 millioner euro (av en samlet pool på over 2,8 milliarder euro), noe som gjør den, som i tidligere utgaver, til den største mottakeren.
Vi er glade for at du er med oss. Registrer deg for Onet-nyhetsbrevet for å motta det mest verdifulle innholdet fra oss
«Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert.»