Den store omorganiseringen av forvaltningen av norsk humanitær bistand og menneskerettighetsrelatert bistand overføres fra Utenriksdepartementet til Norad, berammet til seks måneder og senest til midten av august neste år. Norad trenger 50 årsverk for å gjøre jobben, opplyser UD.

Målet med reformen er å få en klarere arbeidsdeling mellom departement og ledelse og en bedre og mer effektiv endringsprosess. Norad har allerede overtatt en rekke administrative oppgaver fra Utenriksdepartementet. Den siste viktige oppgaven gjelder humanitær bistand og forvaltning av bistand knyttet til menneskerettighetsfeltet.

– For å bidra til en vellykket overgang av Utenriksdepartementet – Norad i 2024, utsetter Utenriksdepartementet datoen da mer administrativt ansvar skal overføres til Norad, sier viseutenriksminister Aslak Brun til Panorama Nyheter.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell mener utsettelsen gir flere muligheter.

– Vi har tid til å forberede oss godt til å ta fatt på nye oppgaver og kollegaer. Norad ønsker å kunne løse oppgaven på en positiv måte og bygge en solid organisasjon og et helhetlig fagmiljø for bistandsledelse, sier Solhjell.

Brun påpeker at mye av utenrikstjenesten denne høsten har blitt omstrukturert for å håndtere kriger i Midtøsten, både på politisk, humanitært og konsulært nivå.

– Den betydelige innsatsen dere har lagt ned gjorde at vi ikke hadde nok tid til oppussingsarbeidene. Så vi tar den tiden som er nødvendig for å få overgangen til å gå problemfritt. Det er en avgjørelse jeg tror de ansatte vil sette pris på, sier Brun.

Utmerket overføringsjobb

– Vi har alltid ment at den opprinnelige tidsperioden var for kort. Det er bra at prosessen kan ta litt lengre tid og at det ikke blir forhastet, sier Marianne Skaiaa, direktør for Norads faglige avdeling.

Han understreker at det er en stor jobb å overføre de tallrike avtalene fra Utenriksdepartementet til Norad. Han forstår at dette er en vanskelig oppgave å gjennomføre midt i den humanitære krisen i Gaza.

Leder for NTL i Utenriksdepartementet, Turi Bundlie Bakke, mener utsettelsen er positiv – og helt nødvendig – slik at det er mulig å få en god prosess for overføring av oppgaver og personell.

– Samtidig håper vi at fremdriften i omstillingen opprettholdes, slik at ansatte slipper å vente unødvendig lenge på at arbeidssituasjonen er avklart, sier Bakke.

Brun mener utsettelsen skaper muligheter for bedre overføring av løpende avtaler og partnerskap.

– Det gir også mulighet for en bedre kompetanseoverføringsprosess og å bygge en kulturell og informasjonsutveksling mellom UD og Norad.

Norad trenger 50 årsverk

Utenriksdepartementet har gjennomført en global kartleggingsprosess av hvor mange årsverk Norad vil trenge for å utføre oppgavene som følger av omstillingen. Det ble konkludert med at Norad trenger minst 50 årsverk for å løse oppgavene som følger av ombyggingen.

– Utenriksdepartementet ønsker å tilføre Norad driftsmidler tilsvarende 30 årsverk. Det tilsvarer det antall årsverk som UD i dag dedikerer til de administrative oppgavene som nå overføres til Norad, sier Brun til Panorama nyheter.

– Videre får Norad ytterligere driftsmidler tilsvarende ti årsverk. Disse tilleggsmidlene vil måtte brukes til å løse oppgaver som vi ikke har frigjort årsverk til i UD, til oppgaver som å styrke den faglige rådgivningen. Norad ønsker også å omprioritere interne ressurser tilsvarende minst ti årsverk for å kunne utføre den nye oppgaven, sier Brun.

Han understreket at ikke alle detaljene er på plass ennå.

– Vi ønsker å bruke tiden frem til midten av august til å etablere gode rutiner for samarbeid og arbeidsdeling mellom UD og Norad, som skal sikre at Norge blir gjenkjennelig både som politisk aktør, giver og partner.

Behov må vurderes fortløpende

Norads fagforeninger var spesielt opptatt av at det var tilstrekkelige ressurser til å kunne utføre de nye oppgavene godt. De er derfor positive til at Utenriksdepartementet har sagt seg villig til å gi driftsmidler til Norad.

– Det betyr at vi ikke utelukkende er avhengig av antall UD-ansatte som kommer til Norad, sier Skaiaa.

– Det du foreslo er ikke en konklusjon for hva som skal til i fremtiden. Den vil måtte evalueres fortløpende når den nye reformen implementeres. Poenget her er at det er store endringer og når implementeringen starter vil det kanskje demonstrere at det er flere behov enn vedtatt, sier Skaiaa.

Presidenten i NTL i Utenriksdepartementet forstår at Norad trenger ressurser for å kunne håndtere de nye oppgavene godt.

– Vår vurdering er imidlertid at Utenriksdepartementet bevilger mer ressurser enn vi bruker i dag på tilskuddsforvaltningen. Dette vil merkes i utenrikspolitikken, spesielt innen menneskerettighetsfeltet, sier Bakke

Norad jobber nå med en ny organisasjonsplan for å håndtere de nye oppgavene innen humanitær bistand og menneskerettigheter.