Anmeldelse: «Miraklet i Gullspång» av Maria Fredriksson

To 75 år gamle norske kristne søstre tar en kanaltur i Skara Sommarland. En søster blir så hardt skadet at hun ikke kan sitte på syv uker og begynner å tenke på å bosette seg i området. Under en leilighetsvisning tror begge søstrene at det stygge stillebenet med frukt som henger på kjøkkenet er et tegn fra Gud. De kjøper leiligheten, og fra mellommannen får de den neste åpenbaringen: selgeren er akkurat som deres eldre søster som hun var. drept 30 år tidligere.

Jeg hadde den allerede her stoffet er tilstrekkelig. Men Maria Fredriksson klamrer seg til søstrene sine og til en historie som utvikler seg i helt umulige retninger, og til og med forvirrer seg selv.

Hvis det hadde stoppet over tid hadde han mottatt en perfekt og rørende dokumentar om brødre som finner hverandre etter et helt liv og om tvillingpar som ble separert ved fødselen for å unnslippe forsøkene på tvillinger fra de nazistiske okkupantene. Det er den første historien til «Miraklet ved Gullspång», jeg aner dessverre ikke om det er sant.

Maria Fredriksson blir tvunget gi slipp på kontrollen og den interessante rollen til den nysgjerrige dokumentøren. Litt etter litt blir hun selv en del av handlingen, flyten er suggestiv og elegant.

Like som hit-podcasten «Welcome to S-town» eller kultklassikeren «Grey Gardens», viser hovedpersonene seg å være ekstremt upålitelige. Sannsynligvis fordi virkeligheten mye oftere enn du tror er mer bisarr enn fiksjon.

Små løgner her og et skjelett i skapet der. Plutselig ble et liv en usannsynlig historie. I tillegg kommer det søket etter fellesskap og oppmerksomhet kan presse folk til å gjøre. Å tro på noe.

«Miraklet ved Gullspång» fikk ros på Tribeca-festivalen for sitt arbeid med klippene, og det er nok en god ting. Som fotografering, musikk og teknikken med å intervjue pasienten. Men fremfor alt er det motet til å våge å gå videre, når den perfekte historien sklir ut av oss, som imponerer oss mest.

Mot slutten vet jeg absolutt ingenting, det som er sant og det som er usant løses opp. Jeg føler meg lykkelig overveldet av inntrykk og innser at jeg sitter med åpen munn.

Danny Simonds

"Amatøranalytiker. Twitter-fanatiker. Sertifisert skribent. Reisefan. Subtilt sjarmerende internettinteressert."

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *