Tittel: Hvis bare
Forfatter: Vigdis Hjorth
Oversetter: Jens helt
Mange ølbokser åpnes i Vigdis Hjorths roman «Om bara». Det er «øl-til-frokost-dager» og så er det alle de andre dagene som er rødvinsdager. For dette er en historie hvor alkohol er konstant tilstede.
Det skal være en kjærlighetshistorie, men det handler mer om fiksering og besettelse. Og den besatte er Ida, småbarnsmor. Det er hun som sitter ved telefonen og venter, hun som gjør livet hennes til et bakteppe og venter tre ulykkelige år på at kjærlighetsobjektet skal falle fra hverandre. Selv skiller hun seg like raskt som du river av et plaster. Ens barn er bare irriterende hindringer i prosessen.
Så hvem venter? Det er en liten, ganske blek figur, kledd i en svart T-skjorte og jakke. Kulturmannen som får dem til å krysse alle grenser er den brechtianske oversetteren Arnold Busk. Han er gift for tredje gang og liker å kommunisere gjennom utroskap. Nå velger han Ida, men er hun dum, må han dessverre lure henne. Surt, utro. Full, utro.
Vigdis Hjorths bøker handler ofte om å krysse grenser. Din egen og andres. Hans febrilske tekster er det motsatte av gode manerer. Jeg tenker ofte på Birgitta Stenberg og Kerstin Thorvall, avhengighet, besettelse og oppløsning av normer. Men så befriende det er å lese om kvinner som har sluppet alle hemninger.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
