Miljøpartiet De Grønne kjemper for sin politiske overlevelse. Samtidig står klimaspørsmålet øverst på velgernes agenda for Miljøpartiet De Grønne, en sviktende tilværelse i opinionen. Det er flere forklaringer her. Det ene er at hovedrepresentantene i Miljøpartiet De Grønne har liten tillit blant velgerne. I regjeringen ble partiet også tvunget til å inngå kompromisser i flere viktige miljøspørsmål uten å avklare sine politiske prestasjoner. Flere ulike partiforslag har også blitt kritisert for å være symbolpolitikk fremfor effektiv klimapolitikk.
Derfor forsøker partiet nå å endre form før neste års valg. Nå handler det om å få velgerne med, fremfor å skremme dem. Dommedagsprekenene og katastrofescenarioene er over. I stedet må klimaendringene beskrives i optimistiske termer og som en mulighet for et bedre liv for alle. Eller som talsmann Per Bolund sa i sitt innledningsforedrag på partikongressen: Vi snakket mye om marerittet, vi snakker om drømmen i stedet.
Du ønsker å tiltrekke deg velgere
Festen blir enda mer åpen. Man trenger ikke være vegetarianer for å tørre å gå på et parlamentarikermøte, sa Bolund, og håpet er å prøve å tiltrekke seg sympatisører også utenfor Stockholms skikker.
Tidligere talsmann Peter Eriksson har beskrevet problemene til De Grønne blant annet som en manglende evne til å være relevant for en stor del av bygdebefolkningen som slett ikke kjenner seg igjen i den grønne retorikken.
Dette perspektivskiftet håper Miljøpartiet De Grønne vil være attraktivt for flere velgere. I siste SVT / Novus velgerbarometer fikk partiet kun 4,0 %. Marginen til nedsiden i opinionen er derfor ikke-eksisterende.
I tillegg til å være mer åpne som parti og mer optimistiske til klimameldingen, ønsker Miljøpartiet De Grønne også å ta et reelt skritt til venstre i den økonomiske politikken. I dette nye samfunnsprogrammet som vedtas på lørdag, tar partiet sikte på å heve skattene og øke bidragene. Disse inkluderer større progressivitet i kapitalbeskatningen og høyere skatter for høyere inntekter ettersom de ulike sosiale kompensasjonssystemene utvides og åpnes for flere.
Risikofylt avgjørelse
De Grønne vurderer åpenbart at de ikke har forutsetninger for å tiltrekke seg borgerlige velgere uten å måtte overvinne stortingsblokka ved å ta velgere fra Venstre og SV. Dette kan være en farbar vei, men i så fall påvirker det ikke styrkeforholdet mellom statlige alternativer.
Samtidig er det langt fra åpenbart at denne taktikken vil fungere. Når det gjelder finansspørsmål og fordelingspolitikk, har partier som SV og Venstre mye større tillit blant velgerne enn Miljøpartiet De Grønne. At disse velgerne vil skifte side i Miljøpartiet De Grønne på grunn av økonomisk politikk er langt fra sikkert.
En annen risiko Miljøpartiet De Grønne kjører med denne venstresvingen er å avvise potensielle borgerlige velgere, som kanskje rangerer klimaspørsmålet høyt, men som ikke ser stigende bidrag og skatter som en vei til et bedre samfunn.
Miljøpartiet De Grønne risikerer også at andre saker enn miljø og klima bringes i fokus for oppmerksomhet rundt partiet, noe som kan føre til at partiet i en valgkamp oppleves som mindre viktig i sin kjernesak.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»