Flytte til en storby? Aldri i livet.

Omtrent så, med variasjoner i ordlyden, men ikke innhold, var en tilbakevendende respons da vi reiste flere steder i Norge den siste uken. Ikke minst i Finnmark, øverst i nord.

Fra øya Söröya med lille Hasvik som største kommune er det mye nærmere å fryse Svalbard enn til hovedstaden og den politiske makten som samles der. Slaktekylling, noen fiskeren Kurt ring dem. Som ifølge ham vokste opp i partiene deres uten ordinære jobber og ingen anelse om hvordan folk har det i småbyer.

Ja, som sagt, det er i hvert fall så mange som ser på det. Misnøye med den sittende regjeringens sentraliseringspolitikk gjør ikke saken bedre og som et resultat av at misnøyen nå har vært rettet mot Senterpartiet med sterke meningsdannere.

Populisme, spør du noen av kritikerne av SP. Men følelsen av en økende avstand mellom by og land er langt fra unik i Norge, men gjenkjennes fra felles land, inkludert Sverige.

Nært men ikke det samme

Selvfølgelig stemmer nordmenn ut fra sine interesser og verdier, som mennesker generelt. På landsbygda handler det også om muligheten til å bo akkurat der. I internasjonale medier er det stor oppmerksomhet rundt klimaspørsmålet. Noe som ikke er uberettiget. Saken fant sted under valgkampen og vi fortalte selv hvordan fremtiden til norsk olje- og gassindustri debatteres. For når det gjelder klimaet i norsk politikk, er oljeindustrien åpenbart en del av det. Det er ikke det samme, men de henger sammen.

Effektene av olje- og gassindustrien på det norske samfunnet er også mye bredere enn begrensede klima- eller oljespørsmål. Det påvirker det meste fordi de samfunnsøkonomiske løkkene på vann spenner over praktisk talt alt. Men poenget er at folk ikke nødvendigvis ser på seg selv som et «oljefolk» bare fordi de har olje.

Tanker om hvor man skal bo, økonomiske hull, nærhet til politi og legehjelp eller skole er noe folk generelt tenker på. På sikt vil mange av disse tingene fortsatt påvirkes av klimaet. Ikke engang på veldig lang sikt. Men når folk skal stemme i dag, er det ikke mange som tenker.

En bekjent viste meg også til resultatene av Valg av den norske skolen som vi allerede har konkludert fra i dag. Der, hevder miljøpartiet MDG, som ifølge ham har antydet at klimaet ikke er det eneste problemet selv blant ungdom som ellers antas å være mer interessert.

Det er ikke bare et spørsmål om olje

En mulig delforklaring på at det er gitt så mye plass til klimaet og dermed også til olje- og gassindustrien er at det er dette som utenfra oppfattes som unikt i Norge også ved siden av nordiske slektninger: oljepengene.

Det kan være fristende å anta at det som utmerker et land også er det som avgjør avstemningen. Motargumentet ville da vært at den mest rimelige antagelsen tvert imot er at folk har en ganske lik grunn til å stemme og at universelle resonnementer, snarere enn det eneste, spiller den viktigste rollen.

I analysen av Midtøstens utenrikspolitikk hjemsøker slapp og tilfeldig analyse det faktum at alt egentlig handler om olje. Det er åpenbart ikke sant der. Dette er selvsagt ikke sant i Norge heller. Hva som betyr mest for folk, kan imidlertid vise seg når støvet har lagt seg etter valget og utfallet er klart.