Det felles budsjettalternativet for Moderaterna, Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna innebærer endringer på tilsvarende 20 milliarder svenske kroner til statsbudsjettet.

Men fremfor alt har bebyggelsen en stor symbolsk betydning. Samtidig som Magdalena Andersson sliter med å bli utnevnt til statsminister og få budsjettet sitt gjennom Riksdagen, kan høyreopposisjonen vise hvordan de er blitt enige på en rekke punkter. For moderatene er denne enheten i seg selv en stor suksess. For Sverigedemokraterna handler det også om endelig anerkjennelse som en del av et felles regjeringsalternativ.

At liberalistene slutter er ikke så rart. Landsmøtet starter fredag ​​og det er én kontroversiell sak om partiet skal samarbeide med Sverigedemokraterna. For å være enig med SD noen dager før dette partimøtet, hadde nok budsjettet vært litt for sterkt.

Langsomme forhandlinger

Når høyreopposisjonen nå har akseptert, øker presset på Magdalena Andersson. Forhandlingene hans med Venstre om statsministerposten går sakte. Nå risikerer han også at hans egen budsjettlov blir avvist. Ironisk nok ser det også ut til at disse to rettssakene faller sammen for avgjørelse samme dag.

Presidentens kunngjøring om utvidet våpenhvile for Andersson gjør at statsministerens avstemning tidligst kan avholdes onsdag 24. november, samme dag som Riksdagen stemmer over budsjettet.

Foreløpig har Venstre ikke vist noen ytre tegn på at de er klare til å løslate Magdalena Andersson. Senest, tirsdag, oppfordret lederen av V Nooshi Dadgostar igjen til en avtale om regjeringsmakt og heving av pensjoner.

Magdalena Andersson kjemper mot tiden. Planen hans om å sikre statsministerposten før budsjettavstemningen står i fare for å knuse. Det vil derfor være av største betydning for deg å fullføre forhandlingene med Venstre slik at du kan legge fram et regjeringsdokument for presidenten innen mandag.

Viktige elementer mangler

Slik situasjonen er, mangler også regjeringen flertall i Riksdagen for sitt budsjett. Regjeringen har 116 mandater (S + MP) mot opposisjonens felles alternativ med 154 mandater (M + KD + SD).

Bare hvis Magdalena Andersson kan overtale Venstre og Senterpartiet til å bryte parlamentarisk praksis og stemme statsbudsjettet i en endelig avstemning, vil hun kunne vinne den avstemningen. Sannsynligheten for dette øker selvsagt dersom disse partiene har løst henne fra statsministerposten. Men selv da er det ingen garanti.

I den verste av verdener for henne kan det bli et nederlag både i statsministerens første avstemning og budsjettavstemningen. Men det nest verste alternativet er kanskje ikke mye bedre. Hvis hun blir løslatt som statsminister, men får negativ stemme over budsjettet, vil hun bli tvunget til å styre sitt første år som statsminister på en politikk der viktige deler har blitt diktert av politiske motstandere.

Visst, opposisjonsalternativet betyr at mye av regjeringens budsjett faktisk holdes, men de avrevne delene er smertefulle for regjeringen og politisk viktige. Det gjelder blant annet riving av sosialdemokratenes familieuke, innføring av nye skattefradrag på arbeid og reduksjon av bensinavgiften.

Det er nok ingen overdrivelse å si at neste uke kan bli den viktigste i Magdalena Anderssons politiske liv så langt.