Stockholmsbørsen har beveget seg stort sett sidelengs i år, og følelsen er å vente og se. Hvordan er stemningen i rentemarkedet?
– Det er ganske likt. Valutakurser og kredittspreader holdt seg relativt stabile gjennom året. Obligasjonsinvestorer tjente imidlertid på den høye underliggende renten med Stibor på 4 %. Legger du til en kredittspread kan du oppnå en årlig avkastning på rundt 6–7 %, sier Johan Alsterlind, obligasjonsspesialist i Carnegie Private Banking.

Er det på tide å legge til mer varighet nå som rentene har steget?
– Markedet tror ikke på en rask rentenedgang, men samtidig har det allerede vært feil tidligere. I mine øyne i dag er det fornuftig å ha 25-30% av fastrenteobligasjonsporteføljen. Vi ser også en klar trend at investorer ser mer etter fastrente og gjerne kortsiktige verdipapirer. I stabile selskaper som Ica og Electrolux kan du få rundt 5 % per år frem til forfall. Dette er en god aksjelignende avkastning. Hvis vi da skulle få et rentefall, vil dette være ledsaget av en kursgevinst. Og så lenge du ikke tar for mye kredittrisiko, er nedsiden begrenset.

I fjor vår tok du til orde for eksponering mot bank og forsikring. Er den fortsatt gyldig?
– Ja absolutt. Nordiske banker er svært lønnsomme og har også høye krav til kapitaldekning, så det er muligheter hvis vi går dårligere tider. Situasjonen er den samme i forsikringssektoren. I forrige uke utstedte for eksempel norske DNB en AT1-obligasjon med en fast rente på 6,9 %.

Gir ikke eiendomsproblemer deg grunn til å være forsiktig?
– De svenske store bankene har selvfølgelig mye eksponering mot eiendom, men de har også førstepant i det meste. Risikoen for at bankene skal lide tap på næringseiendomslån er ganske liten tatt i betraktning deres gode posisjonering i kapitalstrukturen. Aksjonærer påvirkes først og deretter obligasjonseiere fordi de vanligvis har andrepant.

Eiendomsselskaper har stått overfor et iskaldt obligasjonsmarked en stund. Ser du noen tegn på istap?
– Ja, utslippsmarkedet har kommet i gang igjen, noe som er veldig positivt. Større og mer sofistikerte selskaper som Vasakronan og Hemsö har alltid vært i stand til å utstede på gode nivåer. Men de som har vært på BBB-nivå, som Castellum, Balder og lignende, har ikke fått utstedt før nå. Castellum og Fabege ble begge sluppet nylig. Blant selskaper med lavere kredittrating var det kun et fåtall som kunne utstede, for eksempel NP3, Nyfosa og Emilshus. Men de måtte betale Stibor pluss 5-7 prosentpoeng, noe som gir en rente på ca 10%. Så det var veldig tøft der. Men vi ser at ting begynner å løsne litt. Så lenge det ikke er en stor feil i nær fremtid, kan dette trolig fortsette.

Den svenske kronen er veldig svak. Hva bør renteinvestorer tenke på?
– Vi råder generelt de som har kostnader i kroner til å handle obligasjoner i kroner og ikke ta valutarisiko. Hvis du kjøper i en annen valuta, kan obligasjoner gi 6-7 %, men valutaen kan svinge 25-30 % i begge retninger. Det blir en helt annen risiko i de tilfellene. Dessuten virker Euro-markedet dyrere akkurat nå, i Sverige får du bedre betalt for kredittrisiko. Samtidig er det et godt utvalg av kronobligasjoner med ulike kassetyper.

En aksjeinvestor som har en negativ holdning til aksjemarkedet og ønsker å parkere kapital trygt, til en god pris og ha det tilgjengelig for bunnfiske – hva bør en slik investor kjøpe?
– For denne typen likviditetsstyring er sertifikater med løpetid på 1 til 6 måneder et godt valg. Renten på rundt 4,5 % slår bankrenten og dersom deltakelsen er spredt over ulike løpetider og utstedere oppnås en god risikofordeling. Videre er de instrumenter med god likviditet som kan selges raskt.

En investor som ser en sannsynlig myk landing for økonomien, men som likevel ønsker å diversifisere seg til rentebærende aksjer: hva bør en slik person kjøpe?
– Vi ser interessante obligasjonssaker i noen overbelånte selskaper som sliter i aksjemarkedet. De har for mye gjeld, må redusere aksjeutbyttet og kanskje trengs en ny emisjon. I noen av disse tilfellene ser vi en betydelig fordel med å eie obligasjoner. På den ene siden har du høyere prioritet og på den andre får du en aksjelignende avkastning på rundt 7–10 % per år. I tillegg kommer en betydelig sikrere kontantstrøm enn ved å eie aksjen. I denne typen langsiktige investeringer er det imidlertid viktig å spre risikoen på flere selskaper, flere sektorer og ulike løpetider. Det er vanskelig å ha en konsentrert portefølje nå som risikoen i markedet øker.

Hvilke renteaksjer er minst attraktive i dag?
– Interessen er veldig stor når store ingeniørbedrifter på børsen utsteder obligasjoner. Obligasjonsfondsforvaltere som investerer mye i eiendom og finans blir ofte veldig grådige og tar slike obligasjoner til praktisk talt enhver pris, mest av diversifiseringshensyn. Dette gjør at kredittspreaden blir svært stram, selv om dette er sykliske selskaper. Totalt sett mener vi at risiko/belønningsforholdet er for høyt i disse tilfellene.

Er det noe annet investorer bør tenke på i dagens økonomiske og rentemiljø?
– I mange år kunne investorer kjøpe obligasjoner av nesten hvilken som helst kvalitet, fordi selskaper alltid kunne refinansiere obligasjonene sine. Men nå er det tydelige tegn på at fasadene sprekker både her og der. Selskaper med høy gjeld og svake balanser har ikke lenger tilgang til obligasjonsmarkedet. Samtidig ønsker ikke bankene å høre fra dem, og det er også vanskelig å få ny kapital fra aksjonærene. Trenden med økende konkurser har så vidt begynt og rammer først og fremst aksjonærene, men også de som er en del av dem. høy ytelse-obligasjoner. Generelt anbefaler vi i dag ikke slike investeringer. Det er alltid noen gullegg i området, men generelt må man være veldig forsiktig der. I dagens miljø bør investorer ikke jage for høy avkastning i renteporteføljen sin. Ønsker du høy avkastning er det ofte bedre å ha en større andel aksjer i porteføljen din, for hvis selskaper gjør det bra hjelper du aksjemarkedet opp. Tar man stor risiko på obligasjonssiden, betyr dette historisk ofte svært store tap når ting blir verre, avslutter Johan Alsterlind.