Svar til Anton Sjöstedt

Det er en god idé at markedskreftene skal gi et bedre fungerende strømmarked og billigere strøm. For å bygge en forretningsmodell som fungerer selv i vanskelige tider, er det ikke nok å være en god ideolog. Du må også være smart. Dagens forretningsmodell med marginalpriser ble skapt av strømprodusenter helt på egen hånd, uten å konsultere kunder og politikere. Ikke alle ser ut til å være fornøyde. I Sverige klager Bengt Ekenstierna og venstrepartiet og vil ha svenske priser. Du kaller det en planlagt, nasjonalistisk økonomisk tryllestav.

Hvordan ser det ut i resten av Europa?

Norge er best i klassen innen strømhandel. De har halvparten av Europas vannlager og kan lagre 85 TWh. Deres vannkraftverk kan variere produksjonen mellom 8000 og 25000 MW

I tillegg til linjene til Sverige har de lagt offshorekabler til Danmark, Holland, Tyskland og England, som kan overføre 5200 MW

Når det blåser importerer de strøm fra Danmark og Tyskland og sparer på vannet. Når det er mindre vind slipper de ut vannet og selger for trippel pris. Som takk får norske strømkunder høyere priser. Da England Cable ble bygget, protesterte nordmennene. Strømselskapene hadde lovet at prisen kun skulle heves med noen få prosentpoeng, men marginalprisen gjorde at prisen i England avgjorde prisen i Sør-Norge. Regjeringen ble tvunget til å innføre et pristak, der de ville betale 90 % av kostnadene over 70 öre/kWh opp til 5000 kWh per måned. Det koster staten rundt 50 milliarder, men fortjenesten fra strømhandelen er enorm.

Alle land i Europa unntatt Sverige fulgte en EU-forordning og trakk ut overskudd fra strømselskaper.

EU har fremmet forslag til regler om hvordan prisen på strøm skal fastsettes, slik at vi som kunder får bedre beskyttelse.

Du skriver: «Det virkelige problemet er en overproduksjon i nord og mangel på energi i sør uten overføringsmuligheter.»

I 1996 ble strømmarkedet i Sverige deregulert, noe som medførte at ingen måtte ta ansvar for tilstedeværelsen av energireserver.

Elektrisitetsområde 4 er en av de europeiske regionene med lavest grad av elektrisk selvforsyning. Forbruket er 23 TWh og egen produksjon er 7 TWh. Markedskreftene fungerer på en slik måte at ingen har ansvar for å bygge nye anlegg eller nye linjer for å redusere sårbarheten. For å få fart på utbyggingen av kabelnettet har vi delt Sverige inn i strømområder og betaler flaskehalstariffer slik at bedriftene får penger til nye kabler. Bare i fjor betalte vi ut 67 milliarder SEK.

Til tross for dette bygges nesten ingen rørledninger. Nettselskaper vil ha gratis land. Du får betalt for å skoge jorda når de overtar, men du eier jorda selv om du ikke kan bruke den.

Derfor tar det vanligvis syv til ti år å få tillatelse. Hvis nettselskapene betalte husleien eller kjøpte tomten ville det gått raskere, men de kan ikke starte det nå.

Hvis vi kunder krevde resultater for pengene vi betaler, ville strømselskapene blitt tvunget til å tenke. Det er ferdigstilt gassledningsnett i Oskarshamn, som ikke er i bruk. De lukkede reaktorene produserte rundt 1100 MW. En wire kan legges over havbunnen.

Kabelen mellom England og Norge er 70 mil lang og kan overføre 1400 MW. Det tok tre år å bygge og kostet 16 milliarder SEK, anslått å ha blitt tjent på mindre enn to år. Bare med 67 milliarder dollar i skatteflaskehalser i fjor, er det penger å bygge for.

I Sverige er vi bortskjemte med vannkraft, kjernekraft og stor oscillerende masse. Land som aldri har hatt det, bruker moderne teknologi for å stabilisere nettet. Mange kjøper spenningsstabilisatorer, STATCOM, fra Hitachi i Sverige, for å ha en høyere prosentandel sol- og vindenergi i systemet. Utviklingen av vindparker har gått raskt. De største i Europa kan lagre 200 MWh og legge igjen 100 MW kraft. Land står i kø for å kjøpe. Ikke Sverige. Vi må stabilisere oss med atomkraft. Om 15 år.

Vi svensker er et snillere folk, som bruker strøm som kommer fra stikkontakter. Enklere oppgaver som å plukke bær, bygge kraftverk og vedlikeholde og bygge kraftledninger utføres av gjestearbeidere. Utenlandske selskaper har bygget de nyeste gassrørledningskonstruksjonene. De store strømselskapene har ikke eget personale som tar seg av vedlikeholdet, men det er satt ut til selskaper med underleverandører. Vi har en alvorlig mangel på kvalifisert personell. Når gjenoppbyggingen av Ukraina starter, vil vi få problemer.

Elektrisitetsmarkedet har mange problemer, men våre politikere og journalister tusler kun om atom- og vindkraft. Letttjente penger har gjort kraftselskaper kjedelige og ligner en feit, mett og fornøyd katt som ser sliten ut mens musene danser over bordet.

Lennart Fransson

sivilingeniør elektrisitet