En norsk hyllest til en svensk skistjerne blir til et «angrep», «hard handling» og «brutal dom» i ulike medier. Hvordan kan dette skje, hva sier det om vår tid og hvilke problemer risikerer det å medføre?

Verdenscupen i langrenn starter i dag i Planica i Slovenia og i løpet av uken har stemningen blitt mer og mer spent. Mediekranglingen mellom Norge og Sverige blusser frem og tilbake som vanlig, og på en måte er den regelmessig: hat-kjærlighetsforholdet mellom nabolandenes toppfrø og de store skinasjonene har lenge blomstret i sportslig sammenheng .

For noen år siden hadde media en lettere jobb med dette. Du kunne lett stole på den store norske stjernen og oddsmaskinen Peter Northug ville jobbe ett eller annet triks på sine svenske konkurrenter for å skru opp varmen før et mesterskap.

Men siden Northug la skiene på hylla, er tiden for servitriser servert på sølvfat forbi, noe som betyr at noen papirer går ut av veien for å jakte på klikkene.

Siste mandag mange lesere klikket på Expressen- og Aftonbladet-artiklene for å lese «Angrepet på Frida: «Ustabilt og skjørt.» Dømt av den norske landstreneren før VM» (Expressen) eller «Det norske angrepet: «Veldig ustabilt». Tøff kamp mot Frida» (Aftonbladet).

Tidligere leder for det norske landslaget Vidar Løfshus han hadde snakket om den svenske skistjernen Frida Carlosson i Maxpuls-programmet til Dagbladet. Dagbladet laget også en artikkel om Løfsus egne uttalelser, under overskriften «Brutala domen: – Skøjrt og ustabilt» med store, dundrende bokstaver, en artikkel begge svenske kveldsaviser refererte til.

Hvor er det så Løfsus «angrep» og «brutale dom» mot stakkars Frida Karlsson? Løfshus får spørsmål om hun tror Frida Karlsson blir langrennsdronningens verdensdronning etter nordmennene. Marit Bjorgens OG Teresa Johaugs år med total dominans, og hva han tenker etter Karlssons dramatiske kollaps ved målstreken i den fryktede Tour de Ski alpinstigningen nylig.

«Jeg er veldig lei meg for Frida, som må gå gjennom dette […] som har perioder hvor hun skyter rett i veggen. Det betyr at jeg ikke helt tror hun blir den neste dronningen på samme måte som Marit og Therese dominerte uansett, begynner Løfshus og fortsetter:

«Men at hun er flink og at hun kommer til å dominere langrenn i mange år framover er det ingen tvil om. Men det er noen ting som har skjedd rundt omkring som gjør at jeg mister litt troen på at hun vil bli en autokratisk dronning uansett.

Løfshus påpeker også at hun ikke har så mye innsikt i hva som skjer rundt Karlsson og hvordan folk på det svenske landslaget jobber for å støtte henne, men at hennes tidligere fravær på grunn av vanskeligheter med næringsinntaket kombinert med nedsmeltninger gjør at hun føler seg «ustabil» . Det er skjørt».

Løfshus sier han håper støtteapparatet rundt Frida Karlsson vil ta varselflaggene på alvor og holde ham i sjakk.

«Helse kommer før prestasjon. Det bør være utgangspunktet. Jeg håper det for deg og for alle andre idrettsutøvere,» forklarer Løfshus, før han avslutter:

«Frida er et veldig, veldig stort talent som har trent systematisk og godt i mange år. Jeg håper og tror at hun vil komme sammen og dominere langrenn i mange år fremover. beat.Jeg håper jeg klarer det.

Spørsmålet gjenstår så: hvor er Løfshus angrep? Svaret er selvfølgelig at det ikke er et angrep i det hele tatt. Det er snarere en fast hyllest, der Løfshus samtidig uttrykker en viss bekymring for Karlssons helseplager og håper han vil overvinne dem for å kunne dominere i langrenn i lang tid fremover.

Men hvorfor tolker kveldspressen Løfshus uttalelse som et «angrep»? Dette handler selvfølgelig om å finne klikk og lesere. Dagbladet vet nøyaktig hva hun gjør når hun tekster artikkelen sin med «Brutal dom». Ganske riktig tar Expressen og Aftonbladet – og også SVT, men med mindre ramponerte titler – agnet, og onsdag kunne Dagbladet publisere den etterlengtede oppfølgeren under tittelen: «Sverige reagerer: – Et norsk angrep», der man gå gjennom svenske medier og kommentaroverskrifter. Den giftige sirkelen er lukket.

Men hva er så problemet med dette? Mediene skjev alltid nyhetene sine og overdriver, ikke sant? tenker sikkert på begge deler. Kommentarfeltet under lenken til Aftonbladets artikkel i sosiale medier ble raskt fylt med nasjonalistiske kakekast, rene personangrep og hatefulle kommentarer mot Norge. En eller to årvåkne kommentatorer påpekte at overskriften var alvorlig misvisende og ba andre lese artiklene i sin helhet før de kommenterte.

Men i kommentarfeltet ble det også uttrykt motvilje mot Aftonbladet spesielt og media generelt på grunn av de vinklede overskriftene. Og her har vi kommet til puddelens hjerte. Flere store undersøkelser, blant annet fra SOM-instituttet ved Göteborgs universitet, viser at tilliten til svenske kveldsaviser år etter år er svært lav blant svenskene. De siste årene har tilliten til innholdet i Expressen og Aftonbladet svingt mellom 14 og 24 prosent, mens den er høyest i nasjonale morgenaviser og lokalaviser, og høyest i offentlig tjeneste.

Samtidig som Tiltak som det aktuelle påvirker i hovedsak troverdigheten til den aktuelle mediekanalen, men risikerer også å tære på folks troverdighet overfor media generelt, som igjen risikerer å bli et alvorlig demokratisk problem.

De siste årene har vi sett hvordan alt fra populistiske sosiale medier-troll til USAs tidligere president spyr mer og mer galle for s.k. mainstream media, noe som inkluderer alle tradisjonelle medier. Mens vi må være forsiktige med å skyve skylden for dette over på mediene selv, bør vi i vårt daglige arbeid forsøke å ikke gi grøt til populistiske kritikere.

Men også: Ville en overskrift som «Norsk hyllest til Frida Karlsson» virkelig få få klikk sammenlignet med angrepsoverskrifter?

I så fall sier det mye om vår moderne polarisering og blodtørst.