Lycksele sykehus sine akutte føde- og gynekologiske tjenester er, som tidligere rapportert av Läkartidningen, i en dyp krise. Siden november har sykehuset kun to jordmødre ansatt på fast basis, selv om det skulle trenges tolv. Og i august sa den siste gynekologen opp. Videre var det ifølge Region Västerbotten ikke mulig å skaffe utleiepersonale.

19. desember ble leveransen midlertidig stengt. De første ukene var det jordmor på vakt og spesialist i fødsels- og gynekologi for å ta seg av hastesaker. Men de siste ukene har ikke selv det eksistert. Kvinner som skulle føde eller har akutte gynekologiske problemer ble henvist til Norrland universitetssykehus i Umeå eller Skellefteå sykehus. Siste tilbud var at Lycksele fødesykehus åpner 23. januar.

To etterforskere, overlege Sofie Jacobsson og overlege Anders Sylvan, fikk i midten av desember i oppdrag å vurdere hva som er gjort for å løse de langvarige problemene ved Lycksele og komme med forslag til hva som kan gjøres i fremtiden. Nå kommer resultatene av den raske etterforskningen. Poenget er at alt som kunne gjøres ble gjort for å unngå en umiddelbar stenging. Det er heller ikke mulig å åpne i Lycksele 23. januar.

– Situasjonen er svært prekær. Forholdene for personell mangler foreløpig, sier Anders Sylvan, som i utgangspunktet er kirurg, men har hatt flere topplederstillinger opp gjennom årene.

Den eneste måten er å bestille leger og jordmødre fra Skellefteå eller Umeå til Lycksele. De siste årene har personalet rotert mellom de tre fødeavdelingene i Västerbottenregionen for å fylle hull i Lycksele. Västerbottens senter for obstetrikk og gynekologi har imidlertid advart om at det er stor risiko for at flere slutter hvis det fortsetter, noe som vil føre til en krise for hele regionen. Etterforskerne fraråder også sterkt å fortsette med turnusmodellen i sin rapport.

– Vi ser det mer som en risiko enn en mulighet. Modellen man har brukt tidligere har kommet til veis ende, sier Anders Sylvan.

På lengre sikt er det mulighet for å redde leveransen i Lycksele, mener påtalemyndigheten, som foreslår at regionen engasjerer et konsulentfirma med fullt personalansvar. Etterforskerne mener at jordmorledet fødselshjelp, den såkalte «Lycksele-modellen», bør testes. Mens den nye virksomheten bygges, forventes fødeavdelingen nedlagt. I følge rapporten må du lykkes. Etter omstart kan virksomheten gradvis overlates til egen ledelse.

– Vi trenger en ny tanke og en skikkelig omstart. Det er ikke en rask løsning. Men det kunne gått, sier Anders Sylvan.

Det mangler en beregning på hvor mye det kan koste, men etterforskerne sier det vil bety at kostnaden per fødsel på Lycksele vil være betydelig høyere i lang tid framover enn ved de to andre sykehusene.

Cecilia Nordenson, president i Västerbottens läns lægeforening, synes undersøkelsen er god.

– De har gjort en god gjennomgang og grunntanken er veldig klok. Jeg tror de i stor grad har fanget opp de viktigste sakene, sier han.

Hun mangler imidlertid begrunnelse for hva det vil koste å stenge Lycksele permanent og hva det vil bety for operasjoner i Umeå og Skellefteå, samt for gravide i Sør-Lappland ved en ikke-planlagt fødsel utenfor sykehus.

Et av de viktigste grepene for å lykkes med å ansette leger i Lycksele er ifølge legeforeningen å få til en ny avtale om standardlønn for vakt- og legevakt. Etter at den tidligere ble avsluttet, ønsket ikke regionen å signere en ny. Nå skiftes returvaktene ut etter arbeidsintensiteten på vaktene og det varierer mye mellom ulike skift.

Rapporten foreslår også en tilbakeføring til dagsmodeller.

– Det er et viktig verktøy fordi belastningen kan variere mye for nødlinjer. En helg jobber du 48 timer i strekk, neste helg har du nesten ingenting å gjøre, sier Anders Sylvan.

Västerbottens politikere er enige om at regionen bør ha tre fødeavdelinger: Umeå, Skellefteå og Lycksele. Det foreligger også allerede en handlingsplan for å løse bemanningskrisen i Lycksele. Ifølge etterforskerne er det greit, men det løser ikke situasjonen på kort sikt, og det er heller ikke tilstrekkelig for å løse krisen på lang sikt. Regionens revisorer gjennomgikk nylig handlingsplanen og konkluderte med at den er utilstrekkelig. Anders Sylvan er enig. Han synes heller ikke politikerne fullførte planen riktig.

– Det mangler et sett med presise politiske vedtak som støtter innholdet. Det er nødvendig å gjennomføre handlingsplanen.

Fødestedet i Lycksele er det minste i Sverige når det gjelder antall fødsler, med under 300 fødsler per år. Men uten fødetilbud på Lycksele er sykehusets status som akuttsykehus truet, ifølge Cecilia Nordenson. Også Anders Sylvan mener det er en påtakelig risiko.

– Hvis man stenger en fødsel over lang tid, viser historien at det er begynnelsen på en permanent nedleggelse. Denne risikoen må overvåkes svært nøye. Og på Lycksele sykehus trengs alle komponentene for å være et skikkelig akuttsykehus.

Hun viser til at kvinner som bor nærmest fjellverdenen i dag har to timers kjøretur opp til Lycksele. Til Umeå eller Skellefteå tar det ytterligere en og en halv time eller to. En permanent nedleggelse av Lycksele-kalvingen ville føre til et nytt all-time low.

– Ikke engang Norrbotten, som er enda større og sparsommere, har så lange avstander. Västerbotten ville være den eneste regionen i Sverige med eksepsjonelle avstander for gravide, sier hun og legger til:

– Så fra et likestillingssynspunkt er det et absolutt behov for levering ved Lycksele sykehus. Men jeg er ingen beslutningstaker.

Spørsmålet om fremtidens fødsel i Lycksele skal avgjøres i møtet i helse- og legerådet 17. januar.

Lakartidningen.se 2023-01-10
(oppdatert 2023-01-11)