Foran dem Beslutningen fra den svenske og finske regjeringen om å søke om NATO-medlemskap sertifisert til alle parter – inkludert NATO-kjernen og Tyrkia, i kontaktene som ble tatt – at alliansens «Open Door Policy» gjaldt: Alle land som oppfyller de grunnleggende kriteriene ville være velkommen som medlemmer. Det var viktig. Etter at du har søkt, er det en sensitiv periode til du blir fullverdig medlem. Det var selvfølgelig klart at nasjonale parlamenter måtte godkjenne en søknad, men i den alvorlige politiske sikkerhetssituasjonen som nå råder i Europa, var alle enige om at Sverige og Finland ville gi et betydelig bidrag til å styrke alliansen.

Erdogans nei til Sverige setter NATO og hele Europa i en verre sikkerhetssituasjon

Sverige står sikkert sterkere og tryggere i dag enn før implementeringen, takket være bilaterale forsikringer fra en rekke viktige medlemsland, inkludert USA, Storbritannia, Tyskland, samt Norge og Danmark. Og du deltar på styremøter med mer. Men så lenge Recep Tayyip Erdogan nekter å godkjenne den svenske søknaden, mangler vi de tyngre sikkerhetsgarantiene i artikkel 5. Dette setter oss i en verre sikkerhetssituasjon enn vi trenger akkurat nå. Men enda verre er det at Tyrkias nei til Sverige setter NATO og hele Europa i en verre sikkerhetssituasjon enn om vi var medlemsland.

Mye taler for det at det ikke blir noen fremgang i de svensk-finske tiltredelsesforhandlingene før det tyrkiske valget i juni. Presidentvalget er alt som betyr noe for Tyrkias president Erdogan akkurat nå. Han og hans AKP-parti gjør det dårlig på meningsmålingene, og Erdogan tror han vil tjene på å sette det frittalende lille vestlandet i nord på plass. En opphetet konflikt med Sverige midt i en opphetet valgkamp ville derfor passe perfekt for det regjerende tyrkiske islamistpartiet. Det er ingen grunn for Sverige til å delta i en slik kamp.

Dermed opptrer de radikale venstreorienterte NATO-motstanderne som aktivt vil forsøke å sabotere den svenske tiltredelsesprosessen som de facto nyttige idioter for Erdogan

Så handle radikale venstreorienterte NATO-motstandere som aktivt vil prøve å de facto sabotere Sveriges tiltredelsesprosess som nyttige idioter for Erdogan. Å vifte med PKK-flagget med terrormerket, henge Erdogan-dukker og brenne tyrkiske flagg er (så langt) en del av svensk ytringsfrihet. Som den – riktignok ressurssterke – utgivelsen av den uavhengige sosialisten Flamman av en tyrkisk versjon av Carl Johan de Geers berømte verk «Skända flaggan» og kunngjøringen av en satirekonkurranse mot Erdogan er en del av pressefriheten.

Alle ekte demokrater må forsvare disse frihetene. Det føles absolutt godt og godt i magen på de som vil protestere mot overgrepene til Erdogans regime på denne måten. Du kan gjøre det. Det er også en moralsk og prinsipiell rett å protestere mot urettferdighet og overgrep. Men du må også være forberedt på kritiske spørsmål og meninger når du blotter haken slik. For eksempel: Er det smart å sette i gang en slik polemisk kampanje akkurat nå – hvis du ikke liker det nåværende tyrkiske islamistregimet? Du trenger ikke ha mer politisk erfaring for å svare nei på dette spørsmålet.

altfor underdanig og imøtekommende overfor det tyrkiske regimet

Samtidig skuespill den svenske høyreregjeringen, ledet av utenriksminister Tobias Billström (M) og statsminister Ulf Kristersson (M), på en altfor underdanig og imøtekommende måte overfor det tyrkiske regimet. Naturligvis måtte også den sosialdemokratiske regjeringen justere sin tilnærming til Tyrkia noe. Men høyreregjeringen går lenger. Sverige og Finland har en avtale med Tyrkia. Det er allerede gjort. Selvfølgelig må du si det rett ut og forsvare det. Og selvfølgelig må Tyrkia behandles med rimelig diplomatisk respekt.

Dessverre ser det ut til høyreregjeringen mener imidlertid at Erdogan ville vært mer sympatisk til Sveriges søknad til NATO ved å altfor slavisk og uforbeholdent hevde at Tyrkia er et demokrati, uforbeholdent fordømme ulike kritiske syn på Erdogan i Sverige, og gå utover avtalen for å ta avstand fra Kurdiske ikke-terroristiske organisasjoner som likevel kjemper for rettighetene og sikkerheten til sitt folk.

autoritære ledere blir sjelden imponert over det de oppfatter som svake eller underdanige ledere

Men autoritær ledere blir sjelden imponert over det de oppfatter som svake eller underdanige ledere fra andre land. Disse menneskene kan bare fortsette å bli tråkket på og fornærmet uten å forsvare landet sitt. Sverige bør ikke gå inn i polemiske utvekslinger med det tyrkiske regimet. Men heller ikke spill med eller bekrefte tyrkiske provokasjoner, urimelige påstander og urimelige krav.

«Grow a backbone» («get a backbone») er et amerikansk uttrykk, som den svenske høyreregjeringen bør ta i bruk. «Ikke vær en nyttig idiot» er en gammel sovjetisk forestilling som NATOs radikale venstreorienterte motstandere gjør klokt i å tenke på. «Lav» (ikke oppfør deg for høyt og provoserende) er et annet konsept – mer tidsriktig – som du også kan gi råd til venstreradikale akkurat nå før valget.

Men mest av alt NATO og USA må innse at hele alliansen lider hvis de flytter alt eller for mye av ansvaret for å blidgjøre Tyrkia til Sverige og Finland selv – og handler deretter.

Daniel gård er politisk redaktør for Aktuellt i Politiken